Økonomiprofessoren Richard Florida skriver i marsutgaven 2003 av Washington Monthly, "The New American Dream": "Den gamle amerikanske drømmen var en jobb som holdt liv i familien. Den nye drømmen er en jobb du elsker". Dette er selve kimen til hva Florida kaller "den kreative klassen" i sin bok The Rise of the Creative Class fra 2002.

Denne voksende klassen, som nå består av ca. 38-40 millioner amerikanere (ca. 30 prosent av arbeidsstokken), er hovedsakelig definert ut ifra sitt yrke, hvor kreativitet utgjør kjernen i deres økonomiske funksjon. Det dreier seg om Professorer, kunstnere, artister, vitenskapsfolk, ingeniører, designere, etc. Ved siden av å være utgangspunktet for en spennende teori om økonomisk vekst som en funksjon av tre samvirkende T'r (teknologi, talent og toleranse), er også den kreative klassen - som ennå ikke anser seg selv for å være en klasse, men blir sett på som en gruppe med høyst uensartet innhold - en potensiell maktfaktor. Clinton er, som Florida skriver, på mange måter et kjærlighetsbarn av den kreative klassen. Han symboliserer på den ene siden personlig mange av de sider som er lett gjenkjennelige ved den kreative klassens grunnleggere; utadvendt og inkluderende av karakter, lett hippie-aktig i stilen og intelligent nok til å forstå at verden er mer enn Arkansas.