Hjem / Fagartikler /  Erotikk, kjærlighet og ledelse
Adm.partner Egil Sandvik
Erotikk, kjærlighet og ledelse
Avdelingsdirektøren likte godt den nye IT-konsulenten hun hadde rekruttert. Det ble etter hvert lagt merke til at de kom og gikk samtidig. Etter noen måneder fikk IT-konsulenten utvidet ansvarsområde og opprykk til underdirektør. Mange opplevde opprykket som utilbørelig - nesten som et foræderi av avdelingsdirektøren. Dårlig arbeidsmiljø og rykter førte til at hele ledelsen i etaten ble skiftet ut ca 1.5 år etter at den amorøse situasjonen mellom direktøren og konsulenten oppsto.


På svært mange arbeidsplasser utspiller det seg daglig lignende situasjoner både i full offentlighet eller mer eller mindre hemmelig. Mens uskyldig flørting trolig bare er bra for arbeidsmiljøet, vil hormoner som løper løpsk, fort kunne utvikle seg til umulige relasjoner på en arbeidsplass og med betydelig skadelige virkninger for virksomheten. Trekantforholdet som ble avslørt i ledelsen på et politikammer, er eksempel på en umulig intim relasjon i et arbeidsforhold. Sex og kjærlighetsforhold i linjen/hierakiet, mellom en leder og underordnet, er det vanskeligste å takle. Takler man det ikke, må man være forberedt på tap av troverdighet og image og at sjalusi og rykter kan gjøre stor skade.

Sjefen for DailmerChrysler, Jürgen Schrempp, 54 år. og hans sjefssekretær Lydia Deininger, 35 år, ble for noen år siden forelsket. Tysk næringslivspresse  beskrev i ukevis hvordan denne "kontorromansen" forstyrret den tysk-amerikanske industrikjempen. Direktører i konsernet følte seg maktesløse. Planer, sakspapirer, beslutninger, måtte  passere Lydia før de ble forelagt toppsjefen. Schrempp brøt et 35-årig ekteskap med sin kone til fordel for Lydia. For mange amerikanere var dette grunn nok til å stille spørsmålstegn både ved DaimlerChryslers og toppsjefens troverdighet. At det skader selskapets image er det liten tvil om.

Spesielle arbeidsmiljø synes å fremme intime relasjoner. Det kan være turist- og hotellnæringen med mye mellommenneskelig kontakt, kreative mijøer med mye prestasjonsangst, eller politiet og sykehus der seksualiteten gir avspenning for angst og død. Også i svært stessede situasjoner som fusjoner, kan seksualiteten brukes for å gi utløp for spenning og usikkerhet.

Sex oppfattes av en del psykiatere som et av de beste virkemidler mot angst. Og tendensen er økende. Lange arbeidsdager, mer blanding av kvinner og menn i leder- og prosjektgrupper, team- og kompetanseutviklingsseminarer utenfor arbeidsplassen over flere dager legger forholdene bedre tilrette for intimitet mellom ansatte. En seksuell relasjon eller en romanse blir problematisk for bedriften når medarbeidere oppnår fordeler, makt og informasjoner som følge av et erotisk forhold og når rykter og sjalusi forpester arbeidsmiljøet og skader bedriftens image. Problemet bør helst takles/ledes før situasjonen har kommet ut av kontroll. Mange kjente eksempler fra den senere tid viser at skadelige konsekvenser av intime relasjoner utvikler seg mye raskere enn de fleste ledere tror.

I en  del bedrifter er det nedfelt i personalpolitikken at et intimt forhold mellom en over- og underordnet har som konsekvens at en av partene må finne seg ny jobb utenfor bedriften. Blir en leder kjent med rykter om intime relasjoner mellom medarbeidere som skaper problemer på arbeidsplassen, bør det taes initiativ til en samtale om situasjonen og hvordan den skal håndteres til beste både for bedriften og den enkelte. I slike samtaler vil intime relasjoner ofte bli benektet selv om det er åpenbart for alle andre på arbeidsplassen at hormonene mellom to personer løper løpsk. Alternativt vil det bli hevdet at det er en privat sak som ledelsen ikke har noe med. Selv om relasjonen benektes eller kategoriseres som en privatsak, vil det av hensyn til arbeidsmiljøet være riktig av lederen å ta saken opp. "Erotikkledelse" bør taes på alvor. Dersom ikke, kan konsekvensene bli alvorlige slik bl.a. en rekke ledere de siste årene har fått merke.