Men du har trolig et handikap når du tar beslutninger innen kompetanseområdet. Du mangler en strategi for kunnskaps- og kompetanseflyten. Mens det ville være utenkelig for deg å ikke ha en strategi for økonomiflyten (bl.a. gjennom budsjett- og strategiprosessen) er det kanskje ikke like utenkelig å mangle en strategi for kunnskapsflyten?

Fra teori til praksis En av pionerne innenfor kunnskapsperspektivet - Karl-Erik Sveiby - har gjennom de siste 10 år levert en rekke ansatser til en kunnskapsbasert "Theory of the Firm". I teorien skiller han mellon grunnleggende kunnskapsoverføringer i bedriften, f.eks. kunnskapsdeling, læring sammen med kunder og leverandører, omgjøring av individuell kompetanse til systemer og verktøy osv. Han har identifisert i alt 9 grunnleggende kunnskapsoverføringer. De ni kunnskapsoverføringene eksisterer ifølge Sveiby i de fleste organisasjoner, men blir vanligvis ikke koordinert i en gjennomarbeidet strategi.

Å lede en virksomhet i et kunnskapsperspektiv er ikke enkelt. Det krever ny lederkompetanse. Det kreves også nye teorier og verktøy som det vil ta tid før ledere og medarbeidere har tilegnet seg. En måte å komme igang på er å la en ekstern konsulent foreta en såkalt Knowledge Audit

Knowledge Audit. En Knowledge Audit beskriver hva slags kunnskap en organisasjon har, hvem som har kunnskapen og hvordan den flyter eller ikke flyter gjennom organisasjonen. En Knowledge Audit kan vise hvilke endringer som trenges i den enkeltes og i organisasjonens atferd., forretningsprosesser og i hjelpesystemer slik at kunnskap kan bedre konkurranseevnen. En vellykket Audit kan identifisere intellektuelle aktiva, være til god hjelp til å peke på forbedringer i eksisterende prosesser og identifisere medarbeidere som hindrer kunnskapsdeling både ubevisst og bevist.

En Knowledge Audit kan også klargjøre hvilken informasjon de ulike medarbeidere virkelig trenger og lokalisere de beste kildene for informasjonen. En Knowledge Audit kan avsløre beste praksis som sentrale kunnskapsarbeidere eller frontlinjen har utviklet, men som de har holdt for seg selv og noen få kollega.

Spesielt kan en Audit svare på det avgjørende spørsmålet : Er bedriften din kompetansemessig og sosialt moden til å bli en kunnskapsorganisasjon? Dersom svaret er ja, kan du starte opp med å skape en. Hvis ikke - har du i det minste identifisert barrierene.

Gjennomføring av en Knowledge Audit En fullstendig Knowledge Audit evaluerer kunnskapsflyten med henblikk på om den fremmer eller hindrer realisering av virksomhetens strategi. Auditen ser også på om informasjonsteknologien, ledelses- og organisasjonsprosesser, arbeidsvaner, organisasjonsstrukturen, verdier, holdninger og kulturen støtter eller bremser ønsket kunnskapsflyt.

En Knowledge Audit vil bestå både av kartlegging av kildene til kunnskap og mønstrene for kunnskapsflyten i organisasjonen. Organisasjoner som prøver å gjøre den ene type Audit uten den andre, finner fort ut at anstrengelsene ikke gir nevneverdig utbytte. Svært mange forsøk på å kartlegge kompetanse har for eksempel vært til liten hjelp for ledere flest.

Kunnskapskartleggingsprosessen er konseptuelt ganske enkel, men arbeids- og tidkrevende. Det finnes også en rekke verktøy som kan brukes. . Den andre delen av Auditen prøver å fange mønstrene for kunnskapsflyten i organisasjon, f.eks. hvordan taus og eksplisitt kunnskap deles og transformeres i organisasjonen, hvordan kunnskap kommersialiseres etc. Det er disse prosessene som til syvende og sist bestemmer hvor godt en organisasjon bruker og deler sin kunnskap.

Kunnskapsauditen har vanligvis fem faser :

1. Oppdraget gies enten av styret eller toppledelsen til en eller flere eksterne konsulenter med ekspertkompetanse innen Knowledge Management. 2. Konsulenten kartlegger kunnskapskilder og kunnskapsflyten i organisasjonen. 3. Sammen med toppledelsen vurderes det hvordan kunnskapsflyten hindrer eller støtter kritiske forretningsprosesser og vedtatte strategier. 4. Konsulenten utarbeider en kunnskapsrapport til oppdragsgiver. 5. Gjennomgang av kunnskapsrapporten med ledelsen med sikte på felles tolkninger og læring. En Knowledge Audit fokuserer på hva medarbeidere gjør, tenker og føler. Den beste Auditen fanger ikke bare hvilken kritiske kunnskaper som beveger virksomheten mot målene, men også hvorfor folk mener at kunnskapen er viktig og hvor kunnskapen holder hus.

For ofte blir et Knowledge Management prosjekt lansert uten en analyse av forutsetningene for gjennomføring av prosjektet. Uten den forståelse av organisasjonens kompetansemessige styrker og svakheter som en Knowledge Audit kan skaffe, vil prosjekter kunne forsøke å finne løsninger på ikke-eksisterende problemer og ignorere problemer som trenger umiddelbar oppmerksomhet.