Hjem / Fagartikler /  HR og bunnlinjen
Adm.partner Egil Sandvik
HR og bunnlinjen
Moderne HR-ledere er opptatt av sammenhengen mellom HR-tiltak og resultater.

Det sterke misforholdet mellom bedrifters markedsverdi og bokførte verdi de siste 20 årene er en indikasjon på at ikke-finansielle ressurser står for en stadig større andel av verdiskapningen. HR-ledere har (sammen med markedsansvarlige)  ansvaret for å aktivisere en vesentlig del av virksomhetens kompetanseressurser. Interessen for å synliggjøre HRs bidrag til bunnlinjen har økt betydlig de siste årene. Det foreligger en rekke casestudier og mer omfattende empiriske undersøkelser som påviser og beviser sammenhengen mellom beste praksis innen HR og bunnlinjen.

HR er lønnsomt
En vitenskapelig undersøkelse i regi av, London School of Economics og University of Sheffield, viste i 1997  at HR bidrar mer til bedriftens lønnsomhet enn andre ledelsesområder. Forskningsprosjektet omfattet en tiårs studie av over 100 små og mellomstore engelske verkstedbedrifter. Formålet med studien var å isolere faktorer som bestemmer indre og ytre effektivitet.

Engasjerte medarbeidere skaper resultater
I april 2002-utgaven av "Journal of Applied Psychology" publiserte Gallup undersøkelser som viser at mer engasjerte medarbeidere også er mer produktive medarbeidere. Undersøkelsen viser at mer engasjerte medarbeidere er mer lønnsomme medarbeidere og mer kundefokuserte medarbeidere. Den siste undersøkelsen til Gallup etterlater ingen tvil. Gallups forskning de siste årene er meget omfattende. Gallups forskning har stimulert HumanKapitalGruppens partnere til å utvikle en rekke HR-verktøy som bygger på sammenheng mellom HR-tiltak og bunnlinjen. I tillegg til Gallups forskning er verktøyene inspirert av forskning fra en rekke kilder, bl.a.:

  • Jeffrey Pfeffer ("The Human Equation - Profit by Putting People First")
  • Investors in People (se www.iip.co.uk)
  • Baruch Lev ("Intangibles, Management, Measurements, and Reporting") * Jim Collins ("From Good to Great")
  • Malcom Gladwell ("The Tipping Point : How little Things can Make a Big Difference") Hamel&Prahalad ("The Core Competence of the Corporation")
  • Karl-Erik Sveiby ("Towards a Knowledge Focused Theory for Strategy Formulation")
  • Dag Andersen ("Det 5. trinn -veien mot et nytt samfunn")

Humankapitalindeksen
Det mest brukte verktøyet så langt i norske virksomheter er Humankapitalindeksen (HKI). Denne indeksen brukes av virksomheter som Lindorff, VISA, Steria, THORN, KLP Verdipapirsentralen, Jernbaneverket, Scandinavian Beverage Group m.fl. Humankapitalindeksen er en av flere indekser (kapitalindekser) som brukes for å måle og i neste omgang være en navigeringsstøtte i utviklingen av virksomhetens intellektuelle kapital.

Kunnskapkapitalindeksen
Kunnskapkapitalindeksen bygger på Karl-Erik Sveibys forskning og viser sammenhengen mellom kunnskapsflyten i en virksomhet og effektiv implementering av virksomhetens strategi. KKI-en måler tre typer strategilæring: * kollegalæring * kundelæring * verktøylæring.

Kjernekompetanse og identitetsindeksen
Hvorvidt virksomhetens kollektive kompetanse har høy verdi for kunden og er vanskelig å erstatte, har stor betydning for virksomhetens konkurranseevne og bedriftens evne til å fremstå som unik og ettertraktet. Identitetsindeksen påviser ved siden av en del andre forhold,  hvor sterkt kollektive kompetanser er forankret i virksomheten.

Omdømmeindeksen
Omdømmeindeksen baserer seg på Gallups forskning og måler kundeengasjement. Modellen bak Omdømmeindeksen er identisk med modellen bak Humankapitalindeksen. Kunder har både fysiske og emosjonelle behov. Et produkt kan tilfredsstille fysiske behov, men ikke de emosjonelle behov. Gallups forskning har identifisert lojalitetsmål og et emosjonelt tilknytningshierarki som skaper og bibeholder kundeengasjement - en kunderelasjon som går utover typiske tilfredshets- og lojalitetsmålinger.

HR-modellen for verdiskapning
Verdiskapningsmodellen, som Kapitalindeksene brukes som støtte i, bygger på et HR-perspektiv på verdiskapning. For å kunne balansere HR-modellen for verdiskapning med den tradisjonelle verdiskapningsmodellen - som hovedsakelig ser virksomheten i et økonomiperspektiv - må HR utvikle like gode verktøy og systemer som det tradisjonelle perspektivet har. Regnskapssystemet er et uovertruffet system for å registrere og navigere i den verdiskapning som baserer seg på fysiske og pengemessige ressurser. Regnskapssystemet er meget dårlig til å registrere og være en støtte for den verdiskapning som skjer med basis i kompetanseressursene. Regnskapssystemet gir heller ingen veiledning i hvordan kompetanseressurser skal aktiviseres. De siste årenes forskning omkring HR og bunnlinje gir grunnlag for å utvikle verktøy, metoder og målesystemer som kobler finansiell og ikke-finansiell verdiskapning.

Balanced Scorcard og Intellektuell Kapital Monitorer er eksempler på slike verktøy. Sentralt i Balanced Scorcard og Intellektuell Kapital Monitorer står kapitalindeksene (Lag og lead Key Performance Indicators, såkalte KPI-er, dekker til en viss grad begrepet kapitalindekser. Forskjellen er imidlertid at kapitalindeksene er forskningsbaserte og knyttet direkte til bunnlinjeresultater). Teorien bygger på at verdiskapningen starter med Humankapitalen, målt med Humankapitalindeksen. Verdiskapningen forsterkes ved en effektiv strategi (målt med Kunnskapskapitalindeksen) og en engasjert kundekkapital (målt med Omdømmeindeksen). Resultatet er finanskapital (målt med det tradisjonelle regnskap). Samlet sett får vi ved hjelp av disse indeksene et bilde av virksomhetens vekst, fornyelse, effektivitet og stabilitet. Generelt kan kapitalindeksene brukes til:

  • Early Warning
  • medarbeider-, team- og lederutvikling
  • strategi-og kundeutvikling
  • balansert resultatoppfølging

Metoder og verktøy HR bør fokusere mer på, dersom bunnlinjeresultater er sentrale, er følgende:

  • identifisering av talent og talentutvikling
  • rolletilpasning og utvikling
  • utvikling av medarbeidernes sterke sider
  • coachingsamtaler
  • utvikling av kunnskapskulturer
  • medarbeiderengasjement 
  • team- og prosjektgruppesammensetning basert på roller og læring
  • fremvoksende ressursbaserte HR-strategier
  • identifisering og utvikling av kjernekompetanser
  • balansert rammestyring