Intellektuell kapital kategoriseres ofte i strukturkapital og humankapital. Humankapital er den enkelte ansattes individuelle kunnskap (kompetanse). Strukturkapital er kunderelasjoner, merkevare, systemer og prosesser, bedriftskultur, lederskap etc. Strukturkapital eies av bedriften og beskrives ofte som det som blir igjen i bedriften når folk slutter. Hoveddelen av den enkeltes kunnskap som bedriften nyttiggjør seg av, er i realiteten taus. Noe av den tause kunnskapen kan omdannes til eksplisitt kunnskap og omformes til strukturkapital. Strukturkapital som over tid utvikles, kan i neste omgang hjelpe de ansatte til å nyttiggjøre seg sin kompetanse maksimalt. Det er en støttende infrastruktur for den enkelte.

Leder du en bedrift der balansen din viser f.eks. 18 millioner kroner i gjeld og egenkapital og du regner med at 70% av verdiskapningen kommer fra de immaterielle ressursene, utgjør markedsverdien 60 millioner kroner, bokført verdi 18 millioner kroner og intellektuell kapital 42 millioner kroner. Investorer "ser" de 42 millionene, mens revisoren din (med noen hederlige unntak etterhvert) neppe har særlig sans for regnestykket ditt.

Hvordan optimaliserer du bedriftens intellektuelle kapital? Intellektuelle kapital/kunnskap har en egenskap som de materielle ressursene (bygninger, maskiner osv) i bedriften din ikke har. Desto mer den intellektuelle kapitalen eller kunnskapen brukes, desto mer blir det av den. Delt kunnskap er fordoblet kunnskap. Intellektuell kaptial/kunnskap har en såkalt multiplikatoreffekt.

Leif Edvinsson, tidligere kunnskapssjef ved Forsikringsselskapet Skandia, nå professor ved Lunds universitet, definerer denne effekten som multiplikatoren for intellektuell kapital (IC multiplier).

Multiplikatoren blir kalkultert ved å se på forholdet mellom strukturkapital og humankapital (IC multiplikator =strukturkapital/humankapital). Blir f.eks. intellektuell kapital kalkulert til 42 millioner kroner fordelt med 30 millioner kroner på strukturkapital og 12 millioner kroner på humankapital, blir mulitplikatoren 2.5 (30/12).

IC multiplikatoren gir en indikasjon på hvor godt ledelsen i en organisasjon bruker strukturkapital til å utnytte humankapitalens potensial, f.eks. gjennom merkevarebygging, gode administrative systemer, god læringskultur og godt lederskap. Forholdstall <1, indikerer en erosjon, ikke en multiplikasjon, og fører til redusert verdiskapning. Edvinsson antyder at multiplikatoren bør være på mellom 3 og 6 skal bedriften være i stand til å overleve og fornye seg. De færreste bedrifter er i den situasjonen idag. Den generelle tendensen er da også at levetiden til bedrifter og ledere blir kortere og kortere.

I en nylig gjennomført undersøkelse av Edvinsson, var multiplikatoren i gjennomsnitt på bare 0.93. Undersøkelsen omfattet 45 bedrifter. Bare 5 bedrifter hadde en mulitiplikator på over 1. Undersøkelsen omfattet hovedsakelig IT-bedrifter med erfaringsmessig en svært kort levetid. I den samme undersøkelsen ble det påvist en sterk sammenmeng mellom høy multiplikator og effektivitet. Desto høyere mulitplikatoren var, desto mer effektiv var bedriften. Sagt på en annen måte. Høy strukturkapital er et springbrett for det menneskelige talent.

IC multiplikatoren kan brukes til å predikere finansielle resultater. Den kjente økonomen Baruch Lev har utformet en interessant modell han kaller Knowledge Capital Scorboard. Modellen foreslår måter å måle påvirkningen på bunnlinjen med utgangspunkt i bedriftens intellektuelle kapital. Det hevdes at modellen beviser at intellektuell kapital predikerer bedriftens markedsverdi bedre enn tradisjonelle finansielle indikatorer.

En bedrift som ikke har en bevisst tilnærming til å omdanne den enkeltes kunnskap og talent til strukturkapital, kan være både lite effektiv og svært sårbare. Humankapital, kan raskt forflytte seg til en annen bedrift, f.eks. til en konkurrent. I nevnte undersøkelse til Edvinsson utgjorde humankapital 52% i gjennomsnitt av den totale verdien på intellektuell kapital. Dette er altfor høyt og indikerer svært sårbare bedrifter.

Som leder må du bygge både human- og strukturkapital, men hele tiden bør du passe på at strukturkapitalen utvikler seg raskere enn humankapitalen. Du må passe på hvordan multiplikatoren utvikler seg. Som et første mål bør du tilstrebe en multiplikator på 3.

Bedrifter som kunnskapssystem Det gjør du ved å se på bedriften din som et kunnskapssystem og å fokusere på kunnskapsstrategier som gir multiplikatoreffekter. Bedrifter som vet hvordan de bygger merkevarer og gode kunderelasjoner, har f.eks. nettopp funnet frem til en kunnskapsstrategi som gir multiplikatoreffekt. Bedrifter som driver kompetanseutvikling og samtidig tilrettelegger for deling av kunnskap, har også funnet frem til en sentral måte å skape den nødvendige multipliatoreffekten på. Hvordan få multiplikatoreffekter ut av forskning og utvikling, av implementering av et nytt CRMsystem, et dokumenthåndteringssystem, merkevarebygging, kunderelasjoner, kompetanseutvikling er spørsmål du som leder må fokusere mye på i årene fremover. I alle fall dersom du ønske at bedriften du leder skal overleve og fornye seg.