"Alle" er enige i at kompetanse fremover blir avgjørende både for den enkelte og samfunnet. Men er det opplagt at mer kompetanse for den enkelte og samfunnet erverves gjennom mer utdanning/undervisning?

Læring gjennom utdanning er industrisammfunnets måte å tilpasse/heve kompetansen på. Utdanning er noe skole og samfunn primært tar seg av og skal ta seg av. I bedriftene skal det jobbes. Utdanningsordninger, permisjonsordninger, støtte til kurs, stipendier osv. beskrives  som del av personalpolitikken og fremstilles ofte som et belønningselement.

Drivkraften i humanøkonomien er læringsprosesser
Mens drivkraften i industrisamfunnet er kapitalinvesteringer, antar vi at drivkraften i humansøkonomien vil være læreprosesser. Konkurranseevne vil avhenge av bedriftens evne til kunnskapsutvikling, til å diagnostisere og løse problem med kunnskap, til å skape og dele kunnskap i uttallige nettverk både i bedriften og utenfor bedriften. Er dette riktig,  må vi anta at maktbasen etterhvert vil flytte seg fra kontroll av kapital over til evnen til å organisere og dele kunnskap. Det er ingen tvil om at denne endringen vil få ganske dramatiske konsekvenser for arbeidslivet, herunder tenkningen omkring etter- og videreutdanning.

Utdanning på feil spor?
Mange bedrifter legger vekt på individuelle læringsbehov, dokumentasjon av realkompetanse, rett til utdanningspermisjon for alle, skatteforhold og hvem som skal betale for denne retten- den enkelte, staten og/eller bedriften. Hovedtenkningen er at utdanning er viktig for den enkelte og for den generelle velferdsutvikling, men at det koster.

Noen må derfor betale regningen
Norge ligger allerede på topp i verden når det gjelder andelen av befolkningen med videregående skole og høyere utdanning. Det kan derfor være grunn til å spørre om gode permisjonsordninger for at enda flere i Norge skal ta formell utdanning isolert fra sitt daglige arbeid, være det seg videregående skole eller høyskoleutdanning, vil ha den ønskede effekt for den enkelte og for vår konkurranseevne.

Utdanning og læring som "arbeid"
Ledere, managementguruer og akademikere gjør seg i økende grad  til talsmenn for at det er muligheten for læring gjennom arbeid og praksis som vil gi både den enkelte og virksomheten konkurransefortrinn og økt verdiskaping fremover. Daglig læring og kunnskapsutvikling vil være en av de mest verdiskapende aktiviter i humanøkonomien.

Å lære raskere enn konkurrenten, vil være avgjørende for suksess. Vi må derfor begynne å betrakte utdanning og læring -både formell og uformell- som "arbeid" som skal utføres som del av den daglige jobb. Ledelsesprinsipper som fremmer en slik tenkning. går under betegnelser som Corporate University, Knowlege Management, Learning on Demand, Action Learning, Coching etc.

Læring gjennom arbeid gjør utdanningspermisjonen mindre viktig
Tror vi på disse nye tonene, er utfordringen hvordan utdanning, læring og arbeid kan integreres i det daglige. Permisjoner er et gode vi alle har behov for av og til -ikke for å utføre det harde arbeid som læring og utdanning i realiteten er, men for å komme til hektene igjen. Utdanning og læring kan vi vente med til vi er tilbake på jobb. Karin er således på riktig vei.