Hva er så Baber og Stracks løsning?
De mener at vi må fri oss fra den tvangstrøyen som kapitalorienterte tilnærminger representerer. De trar bl.a. overskudd (med presiseringer som EVA og CVA for å ta hensyn til kapitalkostnader) som eksempel på et resultatmål som historisk har vært et avgjørende gjennombrudd for å måle bedrifters økonomiske prestasjonener. Men det er et problem med slike måltall for bedrifter med en relative høye personalkostnader og lave kapitalkostnder. Måltallene gir liten informasjon om hva som virkelig driver de økonomiske resultatene.

Vi bør ikke late som om folk er kapital. Vi bør isteden behandle folk som folk. Så dersom du driver en menneskevirksomhet, hvordan finner du ta ut hva som er den virkelige prestasjonen?

Det riktige sette av prestasjonsindikatorer
Du begynner med måltall som viser de viktigste prestasjonsdriverne. De gjør deg oppmerksom på hvor det er problemer og også tips om årsakene. Dette er ganske enkelt. Du retolker økonomisk profit, f.eks. EVA eller CVA - slik at det avdekker diferansen mellom medarbeiderproduktivitet og medarbeiderkostnader heller enn forskjellen mellom kapitalproduktivitet og kapitalkostnader. M a o du kakulerer økonomisk profit ved å bruke enn menneskenevner i steden for kapitalnevner.

Heller enn:
Økonomisk profitt = [ROI - COC] IC
(der ROI er % return on investment og COC er % cost of capital som en funksjon av IC eller invested capital)

Tar du isteden:
Økonomisk profitt = [EPR - ACP] P
(der EPR er employee productivity og ACP er average cost per person som en funksjon av P, eller people employed)

Hvorfor gjelder ikke de gamle reglene lenger?
Mange menneskevirksomheter er servicebedrifter, men det er mange store servicebedrifter, som f.eks., McDonalds som ikke er menneskebedrifter (høye merkevare og lokalkostnader og relativt lave personalkostnader). Mange menneskebedrifter er" kunnskapsbedrifter". Men i mange kunnskapsbedrifter har ikke kunnskapen stor merverdi, f.eks i hotellvirksomheter.

Baber og Stracks hovedpoeng er at vi kan finne menneskeintensive virksomheter i alle bransjer. Det som er avgjørende er hvilken merverdi menneskene gir til virksomheten og hvorvidt personalkostandene overstiger kapitalkostnadene. I menneskebedrifter er ikke vanlige kapitalavkastningsmål til stor hjelp. Det fører til at vi fokuserer på kapitaleffektivitet istedenfor menneskeproduktivitet. Løsningen ligger ikke å ta tradisjonelle HR-mål for produktivitet i bruk. Det er fordi de mest vanlig som salg pr ansatt eller overskudd per ansatt, lett kan endres (f.eks. gjennom outsourcing).

Forfatterne tar også et lite oppgjør med de senere års forsøk på å blåse opp balansen ved å inkludere immaterielle verdier (f.eks. ved å vurdere egenkapitalen til markedsverdi i balansen). Ønsker du å lese mer om temaet og se hvordan de to BCG-forfatterne arbeider med den finansielle beregningen av en "people business", anbefaler vi artikkelen i sin helhet. Du får kjøpt "The Surprising Economics of a ‘People Business'" her.