Vi har kommet dit hen at dagens måte å lede og utvikle mennesker på er et handikap heller enn et positivt bidrag til hvordan verdier skapes?


Er vi på grensen av menneskets tilpasning til teknologiske innovasjoner? Er vi på grensen av menneskets tilpasning til systemer?

Etter et århundre med enorm teknologisk innovasjon, stiller stadig flere seg spørsmålet om ikke tiden er overmoden for et fundamentalt skift i perspektiv fra bedrifter primært innrettet på drift og effektivitet i relativt stabile omgivelser til bedrifter som utviklingsorganisasjoner som makter å fungere i økologisk balanse selv i en tid med stadig aksellererende og uforutsigbare endringer.

En humanistisk innovasjon av våre bedrifter er nødvendig.
Kjernekompetansen i driftsorganisasjoner er ofte knyttet til prosesser som endrer seg langsomt. Bedrifter som primært er innrettet på å være driftsorganisasjoner, synes ikke å endre seg vesentlig med mindre kriser omstår. Planlagt endring gjennom strategisk lederskap synes å være betydelig vanskeligere å få til. Uansett trenger driftsorganisasjoner ofte betydelig ekstern konsulentbistand for å tilpasse seg stadig raskere endringer, hvis virksomheten i det hele tatt overlever. En utviklingsorganisasjon - eller som det ofte kalles en lærende organisasjon eller en nettverksorganisajson - er utformet med sikte på å være i balanse selv med hurtige og uforusigbare endringer. Kjernekompetansen er knyttet til de prosesser som endrer seg raskt. De langsomme prosesser er satt ut til andre. Drømmen er en utviklingsorganisasjon der folk kontinuerlig utvider sin kapasitet til å skape resultater som de virkelig ønsker, hvor det gies næring til nye måter å tenke på, der kollektive aspirasjoner blir frigjort og der folk kontinuerling lærer hvordan de kan lære sammen. Den gjennomsnittlige arbeider idag er en avansert kunnskapsarbeider. Den avanserte kunnskapsarbeider både kan og vil lede seg selv, men trenger støtte , inspirasjon og læringsmuligheter. En humanistisk innovasjon på lederområdet vil være å se på utvikling av det enkelte individ som den sentrale lederoppgave. En utviklingsorganisasjon vil kreve ledere som først og fremst er opptatt av enkelt- individets fremtid, muligheter , talent og utviklig. Utviklingsferdigheter og utviklingsverktøy vil for slike ledere være mer relevante å spille på enn ulike analyse- og planleggings- og kontrollverktøy innen økonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon idag. Ledere i utviklingsorganisasjoner vil erkjenne at nøkkelen til suksess ikke i samme grad som før ligger i bedre administrasjon av ulike funksjoner, ressurser eller prosesser, ikke i mer analyse, planlegging, implementering og kontroll, men i utvikling av talentet til den enkelte medarbeider. En utviklingsorganisasjon innebærer at bedriften er menneskene og utvikling av virksomheten går gjennom utvikling av menneskene. En humanistisk innovasjon vil kreve at individet blir gjenfødt innen ledelses- og organisasjonsfaget på slutten av dette århundre. vil kreve at individet blir gjenfødt innen ledelses- og organisasjonsfaget på slutten av dette århundre.