Det innebærer at fokus må flyttes fra regnskapstall og finansielle konstruksjoner, fra bunnlinjen, til topplinjen. Topplinjen måler utviklingen av humankapitalen, organisasjonens drivkraft. Den måler de ansattes engasjement, kundenes engasjement, utviklingen av kunnskap og ferdigheter. Topplinjen viser det som senere slår ut på bunnlinjen. I moderne kunnskaps og servicebedrifter gir topplinjen styringsdata mens bunnlinjen gir kontrolldata. Humanøkonomien krever nye måleteknikker og et skifte av fokus, en ny måte å tenke på for ledere og styremedlemmer. Til gjengjeld gir den et langt bedre grep på styringen, og frem for alt et langt høyere tempo i utviklingen.

Coaching og rekruttering

Humanøkonomien handler i stor grad om å velge ut mennesker med de rette talenter, de rette personlige egenskaper, og sette dem sammen i team hvor de harmonerer og utfyller hverandre. Dette er delvis en vitenskap med bruk av de rette tester. Delvis er det en kunstart - det krever intuisjon. Skjønt også det å utvikle intuisjon vil bli en del av treningen i en humanøkonomi. Humanøkonomiens kanskje mest typiske trekk er coaching av hver enkelt. Medarbeidere og ledere, på alle nivåer, har sin individuelle utvikling å ivareta. Men også de ulike team og arbeidsgrupper må dyrkes frem, utvikles og stimuleres. Det samme gjentar seg på bedriftsnivå med sitt lederteam og organisasjonen som et stort team, sammensatt av mindre team. Rollen som trener og lagleder blir helt sentral for alt lederskap.

Emosjonell innsikt

Emosjonell innsikt vil bli like sentral i humanøkonomien som teknisk innsikt og økonomisk innsikt har vært det i den industrielle epoken. Innsikten i de emosjonelle energier som drivkraften bak menneskenes adferd, og ferdigheter og teknikker for å beherske disse energiene, vokser nå frem som ny kjernekompetanse og nye basisverktøy. De som først lærer seg å beherske dette vil ha store konkurransefortrinn, hvilket vil føre til rask spredning og utvikling av denne kompetansen. Emosjonell innsikt og ferdighet, vil bli en del av både den individuelle humankapital og av organisasjonens humankapital. Mindre enn noen gang kan individer manipuleres. Basis for samarbeide blir felles mål og interesser.

Flow erstatter kontroll

Kontroll i den betydning at man kan hindre mennesker i å gjøre det man ikke liker, hva man kan kalle en negativ kontroll, blir erstattet av hva man kan kalle en positiv kontroll. Da er det det felles mål, opplevelsen av det man gjør sammen som meningsfylt, som gjør at man arbeider sammen - og at samarbeidet i seg selv gir glede og utvikling. Når det er mer treffende å kalle dette flow (flyt) enn positiv kontroll, er det fordi en slik samarbeidsbasis gjør det mulig å systematisk fjerne blokkeringer og begrensninger. Humankapitalen kan tas i bruk og videre utvikles på en langt mer effektiv måte. Forskningen på fenomenet flow har vist at den optimale opplevelse og den optimale ytelse er sammenfallende. Det handler om å lykkes overfor utfordringer, og bringer oss i en tilstand der vi får økt energi, økt inspirasjon og økt intuisjon.

Lederskap

Et helt sentralt aspekt ved lederskap i humanøkonomien blir å få friest mulig flyt av energi i en retning som gir hurtigst mulig utvikling. Det handler om å:

• komponere og inspirere team

• fjerne blokkeringer

• søke seg frem gjennom en leken og eksperimenterende prosess der man raskt følger opp det som lykkes

.

Bevisst evolusjon

Humanøkonomien baseres på at organisasjoner overlever over tid ved å utvikle seg evolusjonært, ved å tilpasse seg endringer i omgivelsene. Markeder er en type omgivelser som sterkt fremmer evolusjonær utvikling. Styring gjennom negativ kontroll, altså ved å søke å hindre endringer man ikke liker, er dårlig tilpasset en evolusjonær utvikling. En bevisst evolusjonær strategi er å tilstrebe en maksimal flyt i den retning hvor positiv utvikling møter minst motstand.

Kvalitative mål

Med fokus på bunnlinjen blir målsettingen kvantitativ vekst, noe annet kan bunnlinjen ikke måle. Med fokus på topplinjen vil målsettingen i langt høyere grad bli kvalitativ vekst. Utviklingen blir et mål i seg selv, men da utviklingen av humankapitalen. Uten en god økonomi blir dette vanskelig, men den gode økonomien blir et middel, ikke det endelige mål.

Eierskap

Eierskapets karakter vil gradvis endres ved overgangen til humanøkonomi. Humankapital kan ikke kjøpes og selges på samme måte som maskiner og råvarer. Eiere som ikke har noe annet forhold til bedriften enn utbytte av sin finansielle formue, har ingen glede av kvalitativ vekst. Fusjoner og fisjoner som tar utgangspunkt i bunnlinjetenkning viser seg ofte å være svært kostbare når man ser på topplinjen. På den annen side krever utviklingsarbeid og bevisst evolusjon at man har ressurser til å eksperimentere og arbeide med prosjekter som i beste fall gir inntekter en gang i fremtiden. En del av svaret på dette vil være personlig engasjerte eiere, partnerskap og selveiende bedrifter.