Business IQ - forenkling og læring

Hjem / Nyhetsarkiv / Nyheter 2004 / Business IQ - forenkling og læring

Business IQ er et forenklet balansert måle- og utviklingssystem for kunnskapsbedrifter. På mange måter er det en variant av Kaplan&Nortons Balanced Score Card - men spesielt vinklet mot kunnskapsintensive virksomheter i en økonomi der kunnskap og emosjonalitet synes å være en stadig viktigere ressurs i verdiskapingen. Business IQ fokuserer først og fremst på måling av leder- og gruppeprosesser med vekt på en skrittvis og løsningsfokusert utvikling over tid.

Egil Sandviks bok om Business IQ med undertittelen "Strategi, lederskap og topplinjemålinger som gjør kunnskapsbedrifter smartere" kommer i begynnelsen av desember 2004 (ISBN 82-04-09594-5)

Skreddersøm, forenkling og atferdsendring

Kaplan&Norton har de senere årene gjort et stor utviklingsarbeid i sine konsepter for balansert målstyring og bl.a. inkorporert intellektuell kapital perspektivet i sine systemer. De siste tallrike eksempler på strategikart og deres konsept om strategisk beredskap, er også et stort fremskritt. Business IQ bygger på den opprinnelige ideen om sammenheng mellom people first og bunnlinjeresultater gjengitt i en rekke bøker og forskningsrapporter. Kombinert med ideen om strategikart og strategisk beredskap blir Business IQ et kraftfult utviklingsverktøy for strategi og ledelse i service- og kunnskapsintensive virksomheter.

Velg blant 10

IQ-indekser er "smarte" indekser som kan brukes som indikatorer innenfor BSC, CAF, EFQM, eller andre målstyringsrammeverk. Man kan velge en eller flere blant 10 tilgjengelige indekser. Sentralt for valg av indeks er den atferd man ønsker å endre i organisasjonen. I samarbeid med den enkelte virksomhet, velger vi ut de fire områdene for atferdsendring virksomheten ønsker å fokusere på. Som standard områder anbefaler vi identitet, energi, kunnskap og omdømme. Dette blir da virksomhetens Business IQ. Ønsker man å velge flere indekser pr område,benevnes tilleggesindekser som "skyggeindekser". De 10 indeksene vi tilbyr for tiden er de følgende:

1. Myndighetsindeksen:
    Måler lederens evne til å myndiggjøre sine medarbeidere
2. Energindeksen:
    Måler ledernes evne til å skape optimal ytelse, opplevelse (flow) og mestring
3. Coachindeksen:
    Måler lederens ferdigheter som coach
4. Prosjektindeksen:
    Måler prosjektleders effektivitet
5. Identitetsindeksen:
     Måler organisasjonens evne til strategiimplementering.
6. Kompetanseindeksen:
    Måler den kollektive kompetanse i teamet
7. Omdømmeindeksen:
    Måler selskapets relasjoner til omgivelsene
8. Motstandsindeksen:
    Måler medarbeiderenes evne til å takle motstand
9. Mangfoldsindeksen:
    Måler graden av mangfold i virksomheten
10. Klimaindeksen:
    Måler hygienefaktorene i virksomheten

Business IQ - diagnoseverktøy

Til Business IQ er det utviklet diagnoseverktøy med sikte på å hjelpe den enkelte arbeidsgruppe mot en balansert utvikling. Diagnoseverktøyene baserer seg på enkle firefeltstabeller der optimal atferd er definert. I dag foreligger det slike diagnoseverktøy for

kjernekompetanseutvikling
teamutvikling
merkevarebygging
kunnskapsutvikling
kvalitetsutvikling

Karl-Erik Sveiby har også utviklet en rekke verktøy, herunder KMAP og Invisible Balance Sheet, som kan brukes som hjelpeverktøy i forbindelse med kunnskapsutvikling og kjernekompetanseutvikling.

Veien frem til Business IQ

Business IQ er som styringsmodell sterkt influert av Kaplan&Nortons Balanced Score Card, Sveibys Invisible Assets Monitor, Edvinssons Navigator og Gallups forskning om sammenhengen mellom engasjement og resultater. Modellen har også vært innom og hentet inspirasjon fra Company IQ og Sears "employee-customer-profit-chain". Company IQ er et verktøy utviklet i 1999 av strategirådgivere i Bates i samarbeid med Thomas Stewart, redaktør av Fortune Magazine. Etter inspirasjon fra Thomas Stewart og hans bok "Intellectual Capital" ønsket Bates for eget behov å finne en alternativ måte å forstå, måle, styre og utnytte kunnskap. Bates inngikk allianse med PIMS (Profit Impact of Market Strategy) i London. Dette selskapet sitter på verdens største database med strategisk informasjon som kan brukes til benchmarking. En annen alliansepartner var Decision Shop i London som blant annet har kjørt vellykkede prognosemodeller for Procter&Gamble i en årrekke. Company IQ viste seg imidlertid ved nærmere ettersyn å være utviklet på industribedriftens premisser. Company IQ ble da heller ikke tatt i bruk av noen bedrifter i Norge (bortsett fra noen få piloter finansiert av Bates). Miljøet som arbeidet med Company IQ ble oppløst i forbindelse med større nedbemanningsprosesser i Bates. Ideene var gode, men paradigmet var utilstrekkelig.

Searscaset offentliggjort i HBR januar/februar 1998

I Sears caset gjøres det forsøke på å dokumentere sammenhengen mellom fokus på medarbeidere og lønnsomhet, den såkalte "employee-customer
-profit-chain". Idéen var meget god, men det viste seg i ettertid at datamaterialet og de driverne som ble brukt for å dokumentere sammenhengen, ikke holdt mål. Vinnere og tapere over en 10-års periode målt i overskudd pr ansatt (Catlette/Hadden):

Vinnere	Tapere
Hewlett Packard	Texas Instruments
Federal Express	Consolidated Freightways
General Electric	General Motors
Southwest Airlines	United Airlines
Wal-Mart	Sears
3M	Xerox

Humankapitalindeksen (HKI/Q6)*

Det er først med forskningen til den amerikanske Galluporganisasjonen at det uten tvil dokumenteres en sammenheng mellom medarbeiderengasjement, kundeengasjement og bunnlinjeresultater og med drivere som holder det de lover. Inspirert av disse resultatene, utviklet Egil Sandvik i 1998 de indeksene som i dag utgjør hovedidéen i Business IQ (bl.a. supplert med idéer fra professor Karl-Erik Sveiby og kollega Jørn Hakon Riise) og presenterte IK-indeksene på en rekke konferanser og kurs i 1998 og 1999 og skrev også enkelte fagartikler om modellen. I 1999 var Lindorff den første bedrift som faktisk bestemte seg for å erstatte den vanlige Personaltilfredshetsundersøkelse (PTU) med HKI-en. Egil Sandvik og Bjørn Tommy Tollånes bidro som konseptutviklere og konsulenter. Bjørn Tommy Tollånes drev firmaet Tarcom samtidig som han var konsulent i NIPA. Egil Sandvik var på den tiden direktør i NIPA og studierektor ved Handelshøyskolen BI. Bjørn Tommy Tollånes og Egil Sandvik arbeidet i flere år sammen i Knowledge Management prosjekter og leverte også HumanKapitalIndeksen til bedrifter som Linddorff og Visa.

Konsortium for intellektuell kapital - praksisfellesskap for utprøving av HKI-en

Bates og NIPA etablerte i oktober 2000 Konsortium for intellektuell kapital i den hensikt å utvikle en bedre praksis for måling, bruk og utvikling av intellektuell kapital. Tiden var moden for å bevege seg fra prating om intellektuell kapital over til konkrete og handlingsorienterte verktøy og fremgangsmåter.

Det første konsortiet besto av bedriftene Contempus, Posten Logistikk, Gyldendal Norsk Forlag, Larvik Kommune, Asker Kommune, KLP, Scandinavian Beverage Group, Bates og NIPA. Det ble også startet opp nytt konsortium i 2003 med tre nye bedrifter: Sandnes Kommune, NAF og Dagbladet. I tillegg fortsatte KLP og Scandinavian Beverage Group.

Konsortiet satte måling av intellektuell kapital på dagsorden i de deltakende virksomheter. Spesielt gjorde de deltakende bedrifter i konsortiet interessante erfaringer med Humankapitalindeksen
Det er påvist en klar sammenheng mellom HKI og bedriftens konkurranseevne, inkludert finansiell utvikling
Det er etablert en felles plattform for leder- og organisasjonsutvikling basert på HKI-målinger 3. HKI-en viste seg å være egnet til å synliggjøre HRs bidrag til verdiskapning og forretningsutvikling
De gode erfaringene med HKI-en gjør det aktuelt for flere av de deltakende virksomheter å arbeide med mer omfattende indekser

Humankapitalindeksen står igjen som det verktøy som viste seg som mest velegnet til å måle intellektuell kapital sett med de deltagende bedrifters øyne. Som følge av arbeidet med forum og konsortium for intellektuell kapital ble leder av Forumet og konsortiet , Egil Sandvik, belønnet med prisen Best work 2001 av Sveiby Knowledge Associates.

Identitetsindeksen

Mens HKI/Q6 måler engasjement og bunnlinjeeffekter, hjelper indeksen oss i liten grad til å orientere oss om hvilken retning bedriften utvikler seg langs. Vi brukte innledningsvis kultur og tradisjonell strategiteori som utgangspunkt for å arbeide med bedriftens strategiske retning, men oppdaget etter hvert at det for ledere og medarbeidere flest ble for komplisert og abstrakt. Først med Jørn Hakon Riises introduksjon av identitetsbegrepet, ble det mulig å lage en indeks i Business IQ som var en støtte i det strategiske utviklingsarbeidet. Gioja m.fl hadde i en forskningsstudie funnet ut at det var en sterk korrelasjon mellom identitetsstyrke og strategiimplementering. Denne sammenhengen ble utnyttet i forbindelse med utviklingen av identitetsindeksen. Identitetsindeksen og de underliggende teorier er dokumentert i Jørn Hakon Riises nye bok "Unik og ettertraktet" som nettopp er gitt ut av Damm.

Kunnskapsindeksen

Kaplan&Norton har gjennom sin forskning entydig dokumentert at tilsiktede strategier ikke nødvendigvis blir gjennomført. Faktisk mener de å kunne dokumentere at hele 95% av tilsiktede strategier ikke blir gjennomført. Deres svar på denne utfordringen er Balanced Score Card (Bsc). Professor Karl-Erik Sveibys svar er mer orientert mot å arbeide med strategi som en læreprosess, som en oppdagelsesreise i et fremvoksende kunnskapsperspektiv. Han utviklet et alternativt Balanced Score Card som fikk navnet Invisible Assets Monitor. Sterkt influert av Sveibys tenkning og praktisk samarbeid i den internasjonale konsulentorganisasjonen SKA Global, ble Kunnskapskapitalindeksen utviklet.