Intellektuell Kapital Indeks
Intellektuell Kapital indeksen ble utviklet etter et stort forskningsprogram, finansiert av regjeringstilknyttede organisasjoner i Skandinavia og Australia. Det konseptuelle utgangspunktet var omfattende og inkluderte bl.a. balansert målstyring (BSC) og Skandia Navigator. Resultatene av undersøkelsene ledet av Gøran Roos og Johan Roos konkluderte med at den første generasjons tilnærming av å måle intellektuell kapital var mislykket fordi de ikke greide å dekke noen kritiske områder:

• vise den strategiske innvirkning av forandringer i intellektuell kaptital
• fastslå hvilke kategoerier som var de viktigste
• gi en basis for å sammenlikne på tvers av virksomheter og forretningsområder

De foreslo fire kategoerier på høyt nivå:

• Relasjonskapitalindeks
• Human kapitalindeks
• Strukturkapitalindeks
• Fornyelseskapitalindeks

En sentral forskjell i i denne tilnærmingen er at de individuelle indikatorene er konsolidert i en eneste indeks. Forfatterne påstår at forandringer i indeksen er koblet til forandringer i virksomhetens markedsverdi. Indeksen er relatert til virksomhetens markedsvurdering. Derfor kan indeksen over tid indikere en trend, selv om den ikke gir en direkte finansiell verdifastsetting. En indeks er i utgangspunktet enkel. Det er ett tall og utelukkende et tall. Fra nyhetene er du sikkert kjent med andre indekser slik som kundeprisindeksen. Men enkelheten koster. Hver gang du legger sammen informasjon mister du noe av oversikten i prosessen. Enkelheten krever god kommunikasjon for å hjelpe folk til å fortolke indeksen. Du må også være sikker på at indeksen sørger for informasjon som gir grunnlag for handling/tiltak, er valid og gir tilpasset informasjon til det nivået den er tiltenkt.

I boken sin Intellektuell Kapital: navigere i nytt forretningsmområde, har Johan Roos og medforfattere utviklet en prosess for å utvikle en IK indeks:

• definere visjonen og forretningsstrategien for virksomheten
• indentifiser de kristiske sukessfaktorene
• velge nøkkelindikatorer for hver kategori
• vurder vekting av indikatorene
• konsolider målingene
• generer IK indeksen
• bruk den for å utvikle tiltaksplaner Business IQ

Business IQ er utviklet av Egil Sandvik i samarbeid med representanter for deltagende bedrifter i Forum for intellektuell kapital i Norge og kollega Lie-Nielsen. Business IQ bygger på kapitalindeksmetoden beskrevet ovenfor, men er en videreutvikling både når det gjelder valg av indekser, prosess for å implementere og arbeide med indekser og den empiriske sammenhengen mellom indekser og forretningsmessige resultater. Busines sIQ er et enkelt, handlingsbasert målesystem for å måle og lede kunnskapsbedriften i det som mange etterhvert benevner "den emosjonelle økonomien".

Spiren til tradisjonell balansert målstyring ligger i et opplevd informasjonsgap hos mange ledere når det gjelder styring av virksomheten, spesielt med sikte på strategiimplementering. Men det er for sent å bli oppmerksom på at strategien var feil gjennom å lese bedriftens regnskap. Sveiby, Edvinsson og Kaplan og Norton presenterer skåringskortsystemer som i utgangspunktet synes å være gode svar på informasjonsgapet, men ved nærmere betraktning viser det seg at systemene fortsatt er knyttet til tradisjonelle modeller for virksomhetsledelse. Skåringskortene er mer tilpasset ledelse i et industriperspektiv enn i et kunnskapsperspektiv. Målesystemet i Business IQ kombinerer både synlige og usynlige forhold i 5 indekser:

• Humankapitalindeksen (HKI)
• Strategikapitalindeksen (SKI)
• Kundekapitalindeksen (KKI)
• Identitetkapitalindeksen (IKI)
• Finanskapitalindeksen (FKI)

Grunnstenen i Business IQ er omfattende empirsk forskning bl.a. i regi av den amerikanske Galluporganisasjonen, som viser en solid sammenheng mellom medarbeiderengasjement og resultater som produktivitet, lønnsomhet, turnover, kundelojalitet og HMS.

Medarbeiderengasjement måles gjennom medarbeidernes svar på 6 enkle spørsmål. Svarene gir grunnlag for å kategorisere medarbeidere i

• aktivt engasjerte medarbeidere ("ildsjeler")
• uengasjerte medarbeidere ("passasjerer")
• aktivt uengasjerte medarbeidere ("bremseklosser")

Desto større andel "ildsjeler" i en arbeidsgruppe/organisasjon desto bedre resultater. De øvrige indekser er bygd opp etter samme lest. Strategikapitalindeksen viser med utgangspunkt i medarbeidernes svar på 6 enkle spørsmål, andel kunnskapsaktivister, kunnskapspassasjerer og kunnskapsbremser i organisasjonen. Identitetskapitalindeksen andel av troende, likegyldige og kritikere. Finanskapitalindeksen kalkuleres som forholdstallet mellom markedsverdi og bokført verdi. Gjennomsnittet idag for børsnoterte selskaper er 5 (jfr. Baruch Levs forskning), for ett år siden var snittet oppe i 6. Meget kompetansetunge og "intelligente" organisasjoner som f.eks. Nokia hadde for to år siden en finanskapitalindeks på 32. Den enkelte indeks varierer normalt mellom ca 16-28, med et normalnivå på 24. Finanskapitalindeksen, som kalkulerer forholdet mellom markedsverdi og bokført verdi har et normalnivå på 6. En organisasjon som er normalt utrustet med intellektuell kapital for å konkurrere i den emosjonelle økonomi, har en Business IQ på 100 Business IQ er et meget interessant tilskudd til floraen av ulike balanserte målstyingssystem fordi

• systemet er enkelt, men tar hensyn til komplekse forhold (simplexitet)
• forskningsbasert ("people first"-teori (Pfeffer/Gallup),
• "fly-weel"-teori (Collins),
• strategisk atferd og strategiimplementering (Sveiby/Gioia))
• dynamisk gradvis implementering
• handlingsorientert
• egnet for intern og ekstern benchmarking gjennom standardserte indekser

Svakheten ligger i at systemet og indeksen ikke er skreddersydde til den enkelte virksomhet og virksomhetens strategi. Business IQ vil utvilsomt være en god måte å hjelpe organisasjonen med å arbeide med balansert målstyring, men systemet kan bli for enkelt i lengden. En kombinasjon av en standard Business IQ supplert med skreddersydde indekser er en mulig videreutvikling av dette systemet.