Bakgrunnen deres er ny og omfattende undersøkelse av hvilke forhold som påvirker langtidssykefravær blant norske arbeidstagere. De to forskerne har vært engasjert i undersøkelsen og understreker at de har funnet klare indikasjoner på at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og sykefravær på mer enn åtte uker. Lettere depresjoner Det er særlig lettere depresjoner som slår sterkest ut. Og når forskerne går dypere inn i materialet, så viser resultatene at mangelfull støtte fra ledelsen dobler risikoen for langtidsfravær knyttet til en psykiatrisk diagnose. - Vi hadde trodd at forhold som innflytelse over egen arbeidssituasjon og jobbsikkerhet ville ha større betydning. Samtidig får vi slått fast hvilken rolle arbeidsmiljøet spiller for arbeidstagernes psykiske helse. Og dette er, etter hva vi vet, første gang det blir gjort en slik omfattende studie av sammenhengen mellom arbeidsmiljø, langtidssykefravær og faktorer som psykisk helse og livsstil, sier Knut Skyberg. Alle nivåer Han og Line Foss understreker at den manglende sjefsstøtten gjelder alle nivåer i organisasjonen og ikke knytter seg til noen bestemt yrkesgruppe. Ettersom arbeidstagere som deltar i undersøkelsen er hentet fra Oslo-området, er trolig arbeidsplasser innen offentlig sektor overrepresentert, uten at forskerne har analysert resultatene på et slikt grunnlag. Dette er noen av de andre sentrale funnene fra undersøkelsen: Andelen kvinner som har opplevd minst en lengre sykefraværsperiode på grunn av en psykiatrisk diagnose, er dobbelt så høy (7,8 prosent) som hos menn (3,8 prosent). To av tre langtidssykemeldinger på grunn av en psykisk sykdom gjelder arbeidstagere med depresjon. For begge kjønn har gruppen med lavest utdanningsnivå høyest risiko for å utvikle langtids sykefravær med psykiatrisk diagnose. Unge øker. - Selv om aldersgruppen 40-45 år ifølge vårt materiale er mest utsatt for langtidsfravær med psykiatrisk diagnose, så viser tall fra Statistisk sentralbyrå at økningen i sykefraværsdagsverk (i prosent) på grunn av psykiske lidelser har økt mest siste årene blant yngre mennesker, sier Line Foss. Det er aldersgruppen 20-39 år det da er snakk om. - Denne økningen kan henge sammen med større åpenhet om slike lidelser, og det trenger ikke å bety at flere rammes enn før. Men uansett så er dette er alvorlig, det kan føre til at de det gjelder får store problemer med å få innpass i arbeidslivet senere, at de ender opp som uføre i ung alder. Samtidig skjer tildeling av uførepensjon for psykiske lidelser skjer ved yngre alder enn for andre diagnosegrupper, og det medfører flere tapte arbeidsår enn noen annen diagnosegruppe, sier Foss.

JOHNNY GIMMESTAD Aftenposten 15.08.10