Hva kan vi lære av urbefolkningen i Australia?
En radikalt annerledes tilnærming til organisasjon og ledelse forsøker Sveiby å finne i verdens eldste kjente samfunn, urbefolkningen i Australia, eller aboriginere,  som er deres riktige betegnelse. Samfunnet regnes å ha overlevd i ca 60.000 år på en bærekraftig måte. Aboriginersamfunnet er det samfunnet som vi så langt kjenner til som har den lengste "Track-record".

Det var omtrent 300.000 aboriginere da engelskmennene kom til Australia i 1770. Mange aboriginere ble drevet vekk fra sine landområder og sykdommer som kopper utslettet over 90% av urbefolkningen. Men noen få er igjen. Tex Skuthorpe; kunstner og konsulent fra Noonghaburra-fylket fra New South Wales i Australia,   hjelper Sveiby med å avsløre aboriginernes formel for ledelse og organisering av et bærekraftig samfunn. Ved å forske i måten arboriginerne ledet og organiserte sitt samfunn og sin verdiskaping,  ønsker Sveiby å hjelpe dagens ledere til å forstå hvordan bærekraftige bedrifter bør organiseres og ledes. Ambisjonen hans er at dagens ledere kan lære av aboriginere

- Aboriginerne hadde lært seg å håndtere sitt miljø, de utviklet et bærekraftig samfunn. De baserte sitt samfunn første og fremst på immaterielle verdier og ledet og organiserte samfunnet rundt det immaterielle. Engelskmennene så på aboriginerne som et svært primitivt folk - uten klær, hus og med dårlige våpen. De hadde ikke en gang en konge. Å ikke ha ledere var ubegripelig for engelskmennene. Det skapte full forvirring. De kunne ikke orientere seg i et samfunn der alle var ledere for en spesifikk rolle. Det engelskmennene i realiteten møtte var en kunnskapsorganisasjon. Det var en organisasjon der alle hadde en misjon: Keep all alive. Du fisket ikke for deg selv, men for hele samfunnet. Alle roller var knyttet opp til helheten.

Og Sveiby fortsetter:
- Aboriginerne hadde ikke et eget ord for kunnskap. De levde "i sin kunnskap". Naturen var deres kunnskap, de vandret rundt i sin kunnskap. Alt var kunnskap i aboriginersamfunnet. De måtte lære seg mange ting for å "keep all alive".

Historien
Samfunnets kunnskap var organisert i "historien". "Historien" var arkivet, lovbøkene, skolen. Landet begynner der historien begynner og slutter der historien slutter. Når historien ikke legger dekker det du ser, er du i et fremmed land. Historien trekker opp grensene. Historien er "Learning track" - m a o tittelen på Sveibys nye bok. En fascinerende ide for dagens moderne nettverksbedrifter. Mens kontroll og makt er sentrale trekk ved våre organisasjons- og ledelsesformer, leder aboriginerene på situasjonen og den kunnskap de har om situasjonen. Absolutt integritet som individ og respekt for individet blir ledestjernen for lederskapet. Det er opp til den enkelte aboriginer om han vil følge "eksperten" i de forskjellige roller.

Regnskapssystem
Aboriginernes regnskapsystem holdt først og fremst rede på "slekten", hvem som kunne gifte seg med hvem, hvilke roller som var nødvendige og hvilke relasjoner. Giftemål dreidde seg i bunn og grunn om å fylle roller. Regnskapssystemet besto av sylindrer med ulike type tegn. De kan ikke avbildes i henhold til Australsk lov. Sylindrene er hellige.

Og vi begynner å diskutere om ikke aboriginerne allerede hadde et relasjons- og rolleregnskap for 10.000-vis av år siden - en type regnskap som dagens bedrifter prøver å få på plass. Aboriginerne forsto hvordan kunnskapsbaserte og bærekraftige organisasjoner kunne ledes og organiseres. Det blir spennende å lese Sveibys bok når det kommer, forhåpentligvis allerede julen 2005.

Journey of knowledge
The star in the middle of the painting symbolizes that the Nhunggabarra man was sent out to find new knowledge, with each point of the star indicating the direction to one of the communities, which are represented by circles of dots. The little pouch in the centre was carried around the back of his neck as protection on his journey. Each community would give him something sacred to hold and respect. We show respect in the way we speak. In one community he shows respect by not facing the person when he talks. See the little ‘U's inside the circles. In one he sits back to back to converse. In another he is sitting back to back with a friend talking. The kangaroo bottom left is ‘x-ray' painted to show that surface knowledge has only limited value. The leaves are gum tree leaves. (Eucalypt, the most common tree in Australia). One of the initiation ceremonies for girls was to be taken to a nearby water hole. There they stayed for up to 3 months observing the red dragonfly (top centre). From her they learnt the cycle of life.

Om Karl-Erik Sveiby
Karl-Erik Sveiby er en av pionerene innen Knowledge Management. I 1987 "oppdaget" han kunnskapsbedriften og skrev boken "Kunnskapsföretaget". I 1997 skrev han boken "The New Organizational Wealth", en bok som er oversatt til 9 språk. Sveiby er i dag professor i Knowledge Management ved HANKEN (Den svenske handelshøyskolen i Helsingfors).