Ifølge rapport fra HR Norge er det bare ca 15% av HR-ansvarlige som opplever at de arbeider strategisk med HR i norske bedrifter. HR direktør Bjørn Vihovde (bilde) er blant de 15%.

Han har satset sterkt på humankapitalmålinger som et sentralt strategisk element i Ernst&Youngs personalpolitikk. I dette intervjuet med Egil Sandvik forteller Vihovde om hvorfor han tror så sterkt på humankapitalmålinger, om sitt engasjement i HKI Brukerforum, hvilke resultater han får ved å bruke humankapitalindeksen og andre HR-verktøy og ikke minst hvordan lykkes med HKI og strategisk HR. Han kommer også inn på sin visjon for HR-området. Som HR-ansvarlig kan du lære svært mye av den måten Vihovde uttryker seg på. Han snakker toppledelsens stammespråk samtidig som det aldri er tvil om hans ståsted i HR-perspektivet.

Du kan laste ned hele intervjuet her. Har du en langsom linje kan du laste ned intervjuet uten bilder her. Høydepunkter i intervjuet finner du på neste side.

Randi Flesland er etter vår oppfatning representant for en lederstil som tilsynelatende virker profesjonell i sin karakter, men som ved nærmere ettersyn over noe tid ikke er det likevel. På neste side kan du lese artikkelen med tittelen "Styr unne denne sjefen" som vi skrev om Randi Fleslands lederstil i oktober i fjor.

Randi Flesland er ikke alene om denne lederstilen. De negative sidene ved denne stilen kom imidlertid svært godt til overflaten i Avinor, gitt den ekstreme avhengigheten Avinor er av det talentet som flygelederene besitter.

Arvtakeren til jobben som leder av Avior, Sverre Quale (Bilde Avinor), har nylig uttalt seg om den situasjonen som møtte han i jobben. Han slakter Flesland. Hun har etterlatt seg mye trøbbel, sier etterfølgeren (Kilde: Flyglederen/DN).  -Hovedfeilen var ensidig fokus på kostnadene.

Mankoen på flygeledere har ført til at de går med på å jobbe mer overtid, jobbe annenhver helg og flytte ferier. For å få bukt med mangelen, som ifølge den nye ledelsen er på rundt 20 prosent, er det er søkt om å øke overtidstimene for flygelederne fra 200 til 300. Sammen med økninger i lønnen fører dette til at kostnadsrammen øker med 100 millioner kroner årlig. Quale mener Flesland må ta ansvaret for den situasjonen som er oppstått.  På neste side kan du lese hva vi sa for 8 måneder siden. Oppslaget fikk (kanskje ikke uventet?) positiv omtale av avisen "Flygelederen".

Vi møter professor Sveiby på hans "sommarstuga" i Hamburgsund i Sverige. Der legger han siste hånd på manuset til boken sin "Learning Tracks".

-Mitt livs største og viktigste prosjekt!, stråler han. Og så - med tristhet i stemmen - bedrifter er ikke bra for mennesker, og det er ikke noe som tyder på at en bedring er på gang.

-Vi er ikke blitt lykkeligere de siste år-tier selv om velferden har økt dramatisk. Samtidig er vårt miljøet i stadig større ubalanse. Vårt vestlige samfunn er ikke bærekraftig, konstaterer han.

Mens vi går rundt på eiendommen hans, som blant annet innholder et tidligere steinhuggeri, flytter han noen steiner og viser oss fargen på fjellet for 50 år siden. Rødt og "livskraftig". I dag er det meste skittengrått og sort. Det er noe "dødt" over berget som strekker seg ca en kilometer fra "sommerstugaen" og ned til havet. Ikke fordi det forsatt ligger noen uavhentede gravsteiner igjen fra steinhuggeriet.

- Forurensning fra England har skylden,  opplyser Sveiby og så ettertenksomt: -Vårt samfunn er inne i en blindgate. Vi må tenke radikalt og annerledes.

Engasjerte arbeidsgrupper og medarbeidere har både høy ytelse og en god opplevelse - samtidig. De er i en tilstand av "flow". Du er fullt motivert, du er fullt konsentrert, du har muligheten til å vise deg kreativ og du opplever glede. Du er ikke redd for å mislykkes. Dette er en ideell psykologisk tilstand ifølge Mihaly Csikszentmihalyi.

Csikszentmihalyi opererer med ni psykologiske tilstander: flow, mestring, opphisselse, kjedsomhet, nøytral, uengasjert, likegyldighet, bekymring, engstelse. Det som virker bestemmende på hvilken tilstand du kommer i, er utfordringen opplevd i situasjonen og kompetanse som du kan møte utfordringen med.

Ovenfor er gjengitt tre eksempler på tilstander du kan komme i avhengig av forholdet mellom din kompetanse og den utfordring du mener du står overfor. Tilstandene er hentet fra et spørreskjema som HumanKapitalGruppen benytter for å identifisere forekomsten av "flyt" på arbeidsplassen.

Knowledge Management Consulting har gjennomført en brukerrelasjonsundersøkelse (omdømmeundersøkelse) blant politiske ledere og rådmenn i alle landets kommuner og fylkeskommuner. Undersøkelsen baserer seg på indekser i samsvar med Business IQ-modellen.

Kommunal Rapport har et oppslag i nr 31 om at flere av svarene er svært dårlig nytt for KS-ledelsen, og mener at undersøkelsen avdekker en betydelig frustrasjon blant medlemmene, spesielt i de store byene.

Det er faglig leder for undersøkelsen, Bastian Lie-Nielsen (Bilde) sterkt uenig i. Han mener at avisen konkluderer uten å forstå hensikt eller metode som er benyttet.

Tidsskriftet Kapital hadde i sitt augustnummer 2005 en svært negativ omtale av Handelshøyskolen BI.

Foranledningen var BIs innflytting i nytt storslått kontor- og undervisningsbygg i Nydalen
(Bilde: Inngangspartiet; Handelshøyskolen BI, kopiert fra BIs nettsted).

Kapitals journalister synes i artikkelen å redusere spørsmålet om god eller dårlig ledelse/administrasjon av en høyskole til noen spørsmål om hvem som har æren for hva, et par plagiatsaker, noen personalsaker og noen økonomiske disposisjoner som i alle fall i ettertid  har vist seg ikke å være den katastrofe som enkelte forståsegpåere i sin tid prognostiserte.

Egil Sandvik kan vanskelig se at Kapitalartikkelen er særlig treffende. BI endrer kanskje sin identitet raskere en sammenlignbare institusjoner. Dette kan være en utfordrende oppgave dersom den faglige og administrative ledelse ikke har felles identitet og er samkjørte.  Mer om denne saken kan du lese på Egils HRblogg

I Sandnes kommune er innbyggernes engasjement i forhold til vei, parkering, renovasjon, vann og avløp målt med Omdømmeindeksen i Business IQ. Dersom indeksen viser over 24 på en skala som går fra 6 til 30, anses innbyggerne å være engasjerte og begeistret for en tjeneste. Vann og avløp kommer best ut med en indeks på 23,7. (Bilde: Vann og avløpssjef Kurt Sædberg).

"For de som husker det, anmeldte ØR en bok med samme tittel i nr. 1 i år. Også den var norsk. Business IQ er tydelig noe som opptar de fagkyndige i Norge. Det er kanskje ikke så merkelig siden norsk næringsliv preges av flat struktur der de ansattes innsats og innspill settes høyt.

- Humankapital har sitt øyeblikk i solen nå, konstaterte Egil Sandvik på Business IQ workshop. Talentbegrepet fra foredraget tidligere på dagen på NHH ble videre utvidet og forklart, noe som åpnet for frisk diskusjon blant deltakerne som Sandvik førte en aktiv dialog med hele veien.

Egil Sandvik brukte seg selv som eksempel i jakten på sine talenter. Ved hjelp av Business IQ har han med stort hell kartlagt sine sterke og svake sider og nyttiggjort seg dette. Man har fem hovedtalenter, kall det gjerne karakteristiske trekk eller naturlige evner. Tanken er at man ved å bevisstgjøre seg sine talenter skal finne sin plass i arbeidslivet, og med det få økt arbeidsproduktivitet jevnt over.

Sandvik gikk også dypere inn i gapet mellom markedsverdi og bokført verdi i en virksomhet. Han fokuserte mye på viktigheten av å fange opp denne differansen som regnskapet ikke forteller noe om.
- Vi er kronisk underinformert om hva som foregår av verdiskapning, sa Sandvik.
Videre beskrev han Business IQ som et sårt trengende målesystem for disse immaterielle verdiene.

Tekst: Maria Melfald Tveten Foto: Kristin Bratholm - 10. mars 2005, 14:00

Egil Sandviks presentasjoner av Business IQ både på BI og på NHH har skapt økt interesse for konseptet både hos studenter og næringslivsledere. Flere studenter ved BI og NHH ønsker å skrive og skriver diplom- og semesteroppgaver om konseptet. Forskningsmiljøene ved BI og NHH inkluderer også konseptet i forskning i tilknytning til sammenhengen mellom intellektuell kapital/HR og økonomiske resultater.

NHH-Symposiet er en konferanse ved Norges Handelshøyskole som arrangeres hvert 2. år. Konferansen har vært arrangert siden 1983. Konferansen tiltrekker seg hver gang flere hundre næringslivsledere. I år deltok mer enn 500 personer, studenter og næringslivsledere. Ca 270 studenter er engasjert i gjennomføring av programmet. Det store antall "vertinner og verter" sikrer en helprofesjonell gjennomføring av arrangementet. Det var en fryd å være foredragsholder. En personlig "vert" eller "vertinne" fulgte hver enkelt foredragsholder gjennom hele oppholdet. -Sjelden har det vært så hyggelig å være foredragsholder, uttalte Egil Sandvik og satt stor pris på all hjelp han fikk fra Marianne Haukedal, førsteårsstudent ved NHH.

De beste bedriftslederne sparker ikke folk, er tro mot sin forretningsidé, fokuserer på kundene, har en flat ledelsesstruktur og kaster slipset. Suksesskriteriene til JASON JENNINGS, som med ett uttrykk kan karakteriseres som "People First", er bygd inn i Business IQ-modellen (slipset har vi forløpig ikke funnet plass til). Jennings besøkte denne uken IT-selskapet SAS Institute, et av de selskapene som Sandvik nevner i sin bok som en typisk representant for verdiskapingsmodellen som ligger til grunn for Business IQ. Jennings fant følgende fellestrekk ved de åtte bedriftene som ifølge hans studier er de mest produktive i verden.

Helge Godø, seniorutreder ved NIFU, publiserte en interessant artikkel om Serendipitet i Forskningspolitikk nr 1/97. Serendipitet og simpleksitet er kunnskapsmetoder som balanseres mot hverandre i Business IQ-modellen. Innovative kunnskapsbedrifter kan lære mye av de utfordringer forskningsmiljøer har arbeidet med i år-tier. Oppfatningen av serendipitet som faktor - at de lykkelige, uplanlagte sammentreff gir store oppdagelser og fremskritt i vitenskap og teknologiutvikling - er utbredt blant forskere.

Fagboken "Ledelse av intellektuell kapital" har en rekke referanser til Business IQ-modellen.Fagboken "Ledelse av intellektuell kapital" av professor Petter Gottschalk, utgitt av Universitetsforlaget, har en rekke referanser til BusinessIQ-modellen. Egil Sandvik, faglig leder "Forum for intellektuell kapital" HR Norge, uttaler følgende om boken: "Petter Gottschalk har i sin siste bok "Ledelse av intellektuell kapital" koblet perspektiver og modeller innen strategi, økonomi, HR og IT på en måte som er uvanlig i norsk faglitteratur. Det er blitt en bok som utvilsomt vil utfordre etablerte synspunkter på strategi og ledelse. Men Gottschalk nøyer seg ikke bare med å utfordre, han viser også hvordan ledelse i et kunnskapsperspektiv gir resultater. Alle som er opptatt av bedre lederskap i kunnskapsbedriften bør lese boken.