Hjem / Nyhetsarkiv / Nyheter 2005 /  Ta styringen
Ta styringen
I det grenseløse samfunnet og arbeidsliv, opplever mange at de minster styringen og kontrollen over hverdagen og livet sitt (Bilde: Kan du se for deg noen du ønsker å gjøre dette med???).

Behovet for mer kunnskap om hvordan lede seg selv, har oppstått, spesielt hos kunnskapsarbeidere som har et svært selvstendig arbeid. "Den längsta resan, är resan inåt" (Dag Hammarskiöld).

Hvorvidt du har tilstrekkelig kontroll med arbeidssituasjonen din kan du sjekke ut på selvledelseesindeksen nedenfor (Indeksen er en sterk forkortet utgave av et spørreskjema utviklet av førsteamanuensis Øyvind Martinsen, Handelshøyskolen BI). Vurder de enkelte påstander på en skala fra 1 til 5 der 1 er entydig nei og 5 entydig ja:
  1. Jeg har kontroll over egen tid
  2. Jeg fokuserer på aktiviteter som jeg liker i jobben
  3. Jeg snur mine negative innstillinger slik at selv de „umulige" oppgavene fremstår som utfordringer
  4. Jeg har et selvranskende blikk på mine arbeidsmåter
  5. Jeg forbereder meg på viktige saker ved å trene systematisk
  6. Jeg tenker nøye gjennom alle detaljer knyttet til større oppgaver før „jeg skal i ilden"
Er du en dyktig selvleder har du en høy poengsum på disse seks spørsmålene. Summen totalt bør være over 24.

Bedring av skåren din
Kognitive strategier og atferdsstrategier er de virkemidlene du har for å jobbe med selvledelse.

Atferdsstrategier
Hensikten er å høyne kvaliteten på arbeidet og effektivisere egen atferd.  Atferdsstrategier kan være verdiavklaring, selvobservasjon, måldefinering, selvforsterkning og å være mest opptatt av de interessante oppgavene .

Eksempel: Jeg klarer å si nei. Jeg bruker korte setninger. Jeg bruker og istendenfor men
 
Kognitive strategier
Kognitiv betyr "sider ved menneskets tenkning". Hensikten med kognitive strategier er å redusere dysfunksjonelle tanker. Dysfunksjonelle tanker dreier seg om tanker som ikke er forankret i virkelighetsnære vurderinger av muligheter og hindringer. Eksempel kan være lederen som ikke tør å holde festtaler, sekretæren/saksbehandleren som ikke tør å påpeke det negative i forhold til jobbsituasjonen.

Eksempel:
Jeg gir meg selv oppmuntring når jeg ikke når målene mine. I dag fortjener jeg jammen å slappe av.

Hva er du dyktig til?
De fleste tror at de vet hva de er dyktige til. Dette er neppe riktig. Tips nr 1 er å finne ut hva man er dyktig til. Det kreves langt mer energi å forbedre seg fra å være inkompetent til å bli middelmådig enn å forbedre seg fra å være dyktig til å være fremragende. Derfor bør man konsentrere seg om å arbeide med å forbedre de områdene man behersker godt. Dette utelukker ikke at man kan endre negative arbeidsvaner og manerer slik at dette ikke virker forstyrrende på egne prestasjoner.

Prestasjonsforbedring måles i selvledelsesindeksen i påstandene 3-6. Effekten av å jobbe med selvledelse for å bedre egne prestasjoner er betinget av at man er bevisst følgende problemstillinger:
  • Hva er mine sterke sider?
  • Hvilken arbeidsmetode benytter jeg?
  • Hvordan lærer jeg effektivt?
  • I hvilke omgivelser presterer jeg best?
  • Er mine verdier konsistent med organisasjonens verdier?
  • Er jeg bevisst posisjonert i organisasjonen?
  • Hva ønsker jeg å bidra med til glede for organisasjonen?
Kilde: Foredrag av Kristin Vislie for saksbehandlere i Justisdepartementet 17. november 2005