Fjernarbeid har aldri tatt helt av i Norge
-Muligheten til fjernarbeid blir stadig bedre. For en kunnskapsarbeider er det i dag mulig å gjøre en vel så god jobb utenfor kontoret en del av året som på kontoret. Det skyldes selvfølgelig bedre teknologi. Men like mye dreier det seg om høyere kompetanse i å arbeide selvstendig og å lede seg selv, endrede holdninger hos ledere og kollegaer og større handlefrihet i jobben generelt sett for svært mange av oss.

-Den store utfordringen med å arbeide i mer private omgivelser er å kunne sette grenser mellom jobb- og privatliv. Der har nok undertegnede og mange andre en lang vei å gå. Selv om fjernarbeid ikke har tatt helt av i Norge, er økt grad av fjernarbeid en av de tyngre trender innen HR-området.

-Jeg begynte med fjernarbeid og den bærbare hverdag i NIPA i 1996. Det ble en trang fødsel og mange negative holdninger fra en god del av de ansatte. Begrunnelsen for en bærbar hverdag i NIPA var både reduserte kostnader og bedre samarbeid og kommunikasjon. Nå 10 år senere opplever jeg en sterk holdningsendring og langt mer positive holdninger til fjernarbeid.

-Spesielt når vi introduserer kontorlandskap for å bedre kommunikasjon, kunnskapsdeling og samarbeid i en virksomhet, er det viktig at medarbeideren også får anledning til å trekke seg tilbake for å kunne arbeide i ro og fred. Kontorlandskap har kommet litt i vanry den senere tid, fordi hjemmearbeid ikke har vært en del av opplegget. Det kan være hjemme, på hytta eller på et sted i utlandet. Hvor spiller i grunn ingen rolle.

-Med de rette holdningene og det riktige opplegget, kan fjernarbeid være et tiltak som føyer seg inn i rekken av lønnsomme HR-tiltak i en virksomhet.

Collioure og La Marine
Collioure er for tiden et av de "hotteste" stedene på Cote Vermeille, kysten som strekker seg fra Marseille til spanskegrensen. Byen er kjent for sin ansjos og som Fauvismens vugge med malere som Matisse og Durain (2005 var forøvrig 100-årsjubileum for Fauvismen). Byen er svært autentisk med gjennomført arkitektur og med slott, borg og kirke. Den er relativt lite preget av den enorme turisttilstrømningen også fra Norge.

La Marine er en av de opprinnelige barene i Collioure. Beliggenheten er suveren mellom sjøen, elven og slottet. Om vinteren har La Marine den beste solveggen som finnes i Collioure. Meny og forretningside for baren endrer seg åpenbart svært langsomt. De to-tre siste årene har de begynt å eksperimentere med to-tre varme retter ved lunsjtider. På bildet ser vi Erik, sjefskelner og pådriveren for en mer spenstig meny. Han er antikvitetshandler fra Toulouse som er blitt kelner på heltid i Collioure. Når jeg kommer for å spise frokost håndhilser han som alle kelnere i Collioure - hver dag. Frokosten koster forøvrig bare 5 Euro og innholder egg, skinke, ost, jus, brød, frukt og kaffe/te. Unngå fallgruvene i en mobil hverdag Line Kaspersen Stadig flere arbeidstagere jobber mobilt. Se hvordan bedriften kan unngå fallgruvene ved å gå fra stasjonær til mobil arbeidshverdag: - Det hjelper ikke å ta i bruk mobile arbeidsmetoder hvis man ikke er godt nok forberedt, sier Jan Kristian Karlsen, som er spesialrådgiver innen mobilitet. Til daglig er han tilknyttet mobilitetsselskapet Move. Bedrifter som lykkes ved å satse mer mobilt, sparer penger på lokaler og utnytter teknologiske it-løsninger for å bli mer effektive. Disse bedriftene tiltrekker seg og holder på dyktige medarbeidere ved å tilby en effektiv og god arbeidsdag. Men ikke alle lykkes, advarer Karlsen: - Foretak som ikke har en god plan eller kompetanse nok til å gjennomføre et slikt tiltak, kan mislykkes i forsøket på å skape en mobil bedrift som fungerer godt. Mange tar for lett på det. Mobil it-teknologi må være brukervennlig og sikker. Det må bygges en it-struktur som passer bedriften, og systemene må være lette å drifte og vedlikeholde over tid, sier Jan Kristian Karlsen til dn.no. Slik unngår du fallgruvene: Fallgruve 1: "Riv veggene, spar penger og få til bedre samarbeid ". Åpne kontorløsninger kan bidra til positive endringer, men ofte er det ikke nok å bygge om lokalene. Lite motiverte eller negative medarbeidere har en tendens til å ytre seg mer enn andre. Dette kommer gjerne frem når veggene rives. Lag en plan for lokaler. Motiver og gi opplæring. Velg trådløse data- og telefoniløsninger. Det gjør det lettere å jobbe mobilt i lokalene. Fallgruve 2: "Kjøp bærbar pc - bli mobil". Den mobile medarbeideren må kunne utføre arbeid i bevegelse og på forskjellige steder; notere direkte, jobbe på reise, koble seg opp mot internett, lese e-post på reise osv. Finn ulike grupper og behov (kartlegg arbeidsdagen). Fjern stasjonært utstyr fra mobile arbeidere. Still krav til bruk, og synliggjør fordelene. Fallgruve 3: "Jobb hvor du vil". Dette følges sjelden opp av ledelsen i praksis. It-systemene, arbeidsavtaler og medarbeidernes kompetanse er de største hinderne for å lykkes i en mobil hverdag. Definer hvor det kan jobbes. Få på plass it-systemene. Start med lederne. Fallgruve 4: "Jobb når du vil". De fleste opplever fleksibel arbeidstid og fleksibelt arbeidssted som et gode. Å jobbe når man vil innebærer likevel en fare for overarbeid, og kan føre til stress og i verste fall utmattelse. Høyt tempo betyr ikke nødvendigvis høy produktivitet. Vær varsom, unngå overarbeid. Er du leder, ta både vare på deg selv og dine medarbeidere. Behold gjerne "kjernetiden" som normalarbeidstid (det er behov for noen faste rammer). "Jobb når du vil" er OK, men da må du også ta deg fri når du vil. Fallgruve 5: "Bli gjerne hjemme, bare du gjør jobben din". For mye arbeid i hjemmet svekker samspillet i bedriften og med kundene. Mye hjemmearbeid på kveldstid og i helger kan også påføre " slitasje" hjemme mellom medlemmer i husstanden. Å jobbe hjemme er å være på jobb. Begrens hjemmearbeid på kveldstid og i helger. Hjemmearbeid krever synlighet og tydelighet. (Kilde: "Hvor skal jeg sitte? Om å lykkes i det mobile arbeidslivet ", en bok av Jan Kristian Karlsen og Marius Langseth, utgitt på Cappelen Akademisk Forlag)