Enkle mentale handlingsregler som vi lager oss, kaller vi for heuristikker. Når vi lager heuristikker gjør vi verden mer oversiktlig ved å trekke ut noen få sider ved en situasjon eller ting, og handle ut fra disse heller enn ut fra helheten.

Vi bruker ofte heuristikk når vi skal vurdere sannsynligheten for noe. En heuristikk garanterer ikke for et ønsket utfall, men er heuristikken godt fundert,  øker den sannsynligheten for et bestemt utfall. Vi må ikke forveksle heuristikker med algorithmer. Algorithmer er et sett av regler som, hvis de følges i angitt rekkefølge, garanterer at man får ønsket resultat.

Det er ulike former for heuristikker:

Fordommer
heuristikker basert på overforenklinger

Tommelfingerregler
heuristikker basert på erfaring.

Simpleksitet
heuristikker basert på forskningsmessige sammenhenger.

Det er heuristikker basert på forskningsmessige sammenhenger som har størst sannsynlighet for treffsikkerhet. Gallups Q12 og den avledede Humankapitalindeksen baserer seg på rigorøs empirisk forskning. Dette i motsetning til mye av det som serveres på ledelsesområdet.

Simpleksitet - enkelhet som  konsekvens av lovmessigheter
Ordet "simplexity" er hentet fra boken "The Future of Knowledge" av Verna Allee. Det er er satt sammen av ordene simple=enkelhet og complexity=kompleksitet.

Hensikten med simpleksitetsmetoden er å  omdanne det komplekse til noe som er robust, effektivt og enkelt.  Simpleksitet kan defineres som punktet der det enkle og det dype konvergerer og der man kan få et grep på det dype. Dette til forskjell fra ideen om  at kompleksiteten kan  reduseres ved bare å ignorere eller minimalisere de mange fasettene av kompleksiteten.

Simpleksitet handler ikke om å nøye seg  med forenklinger f.eks basert på fordommer og tommelfingerregler,  men å akseptere kompleksiteten og lete etter lovmessigheter. Simpleksitet er ikke en forenkling men "enkelhet som direkte konsekvens av lovmessigheter". 

Humankapitalindeksen er et eksempel på anvendelse av simpleksitetsprinsippet. Emosjonalitetens tre lover er et annet eksempel.

Heuristikker som vi ikke helt forstår, kan være vanskelig å revidere selv om vi får ny informasjon eller kunnskap. For enkelte kan det f.eks. være vanskelig å endre oppfatninger om hvordan spørsmålene i Humankapitalindeksen bør/kan forumleres selv om ny forksning skulle tilsi en endring. Dessverre er det vanskelig å unngå å utvikle heruristikker basert på fordommer innen et område som er så dynamisk som forhold mellom mennesker i våre dager.

Heuristikk er en viktig strategi for å løse problemer. Gallups Q12 er eksempel på en heuristikk basert på forskning og med mulighet for å predikere utfallet av endringer i medarbeiderengasjement med kjente sannsynligheter.