Humankapitalindeksene og forskning
"Det enkle er det beste" er et sentral del av rammeverket Humankapitalindeksene.
Forskningsbaserte sammenhenger innen områdene strategi, HR, Knowledge Management, Marketing og intellektuell kapital gir grunnlag for betydelig forenkling. Det er gjennom empirisk forskning grunn til å bygge på den forutsetning at det er en sterk sammenheng mellom medarbeiderengasjement og økonomiske resultater. Denne sammenhengen har vi utnyttet ved utvikling av Humankapitalindeksene. Empiriske og teoretisk forskning (Gioia 1996, Harter 1999, Hurwitz m.fl. 2003, Lev 2002, Reichelt 2003, Sveiby 2003) gir oss grunnlag til å slutte at det er en tilstrekkelig sterk korrelasjon og kausalitet mellom Humankapitalindeksene og en bedrifts bunnlinje målt med multiple indikatorer, til at Humankapitalindeksene kan brukes som styringsinstrument i kunnskapsintensive bedrifter. Øker skåren på Humankapitalindeksene vil bedriftens ulike indikatorer for bunnlinjen øke med en viss sannsynlighet (0% sannsynlighet er det samme som tilfeldighet, mens 100% sannsynlighet er det samme som sikkerhet). Flere av indeksene predikerer en endring av bunnlinjen med mer enn 50% sannsynlighet. I tillegg bygger vi på medarbeider-kunde-lønnsomhetkjeden (Pfeffer 1998, Sears 1999), Svinghjulseffekten (Collins 2002) og Tipping Point lederskap (Gladwell 2003). Alle verdidrivere i Humankapitalindeksene er valgt ut på bakgrunn av at empirisk forskning tilsier at økt skår på verdidriverne kan predikere bedre bunnlinjeresultater. De valgte verdidrivere er i tillegg godt teoretisk fundert og dekker hovedspørsmål i de faglige displiner som de tilhører. Sentrale
Følgende sentrale prinsipper ligger til grunn for Humankapitalindeksene som styringsverktøy:
|
|