Identitet som meningsbærer - Humankapitalgruppen

Hjem / Nyhetsarkiv / Nyheter 2003 / Identitet som meningsbærer

Artikkel av Jørn Hakon Riise

Identitet som meningsbærer

På en kongress for den tyrkiske medlemsorganisasjonen for bedrifters personalfolk møtte jeg en tyrkisk kvinne blant en av de mange utstillerne utenfor kongressalen. Hennes nystartede firma solgte utstillingsmontre som hun importerte. Hun fortalte at hun hadde tilbrakt flere år i Danmark og England for å studere. Siden dette var mitt første besøk til Istanbul, tilbød hun seg å vise meg rundt i byen en av de ekstra dagene jeg hadde til rådighet der. Hun viste meg rundt i basarene mens hun fortalte meg om byens historie og om hvordan de ulike religiøse grupper levde og praktiserte sin tro nær hverandre. Det var ikke enkelt å starte egen virksomhet i Tyrkia nå, økonomien hadde store problemer, og etterspørselen var liten. I tillegg hadde hun slitt med gjennomføring av studiene i utlandet, fordi hun manglet penger. Hun hadde ikke fått arbeidstillatelse i Danmark eller England mens hun studerte slik at hun kunne tjene nok penger til å finansiere fullføring av studiene.

Men det var tydeligvis ikke alt dette som ga henne de største utfordringene. Da hun kom tilbake til Tyrkia etter å ha vært år i utlandet, oppdaget hun at hjemlandet ikke var det samme som før hun reiste ut. Men enda vanskeligere var det å oppdage at hun selv heller ikke var den samme lenger. Hun merket dette på flere måter. Kulturen i hennes familie og omgangskrets hadde vært preget av kollektive verdier. Dette kom til uttrykk bl.a. ved at hennes familie og venner kunne besøke hverandre uten å melde fra på forhånd, grensene mellom individene i familien var i deres kultur ikke så sterke. Etter at hun kom tilbake merket hun at hun ikke lenger aksepterte at hennes mor kom på besøk uanmeldt. Hun måtte si i fra til sin mor at hun ikke lenger aksepterte slike besøk, noe som selvfølgelig skapte negative reaksjoner hos moren. Hun merket også at hun hadde blitt mye mer bevisst og utvelgende på hvem hun hadde som venner. Før hadde hun hatt venner som hadde fulgt henne i oppveksten og som derfor var basert på tradisjon. Nå valgte hun seg venner mer bevisst og venner som hun satset på fordi de kunne forstå og møte henne der hun nå befant seg i sin personlige utvikling.

Men det aller vanskeligste for henne var å måtte arbeide med å finne ut hvilken person hun nå var. At hun nå måtte reorientere seg i forhold til familie og venner skyldtes ikke først og fremst at hun hadde fått nye erfaringer og interesser som følge av oppholdet i utlandet. Nødvendigheten av endring av eget nettverket skyldtes først og fremst at hun nå også var blitt usikker på hva slags person hun var - hvem var hun blitt? Hun var blitt usikker på egen identitet. Dette var så utfordrende for henne og så vanskelig å håndtere at hun hadde begynt hos psykolog. Hun opplevde seg ikke som syk, men hun trengte noen som kunne hjelpe henne til å avklare hva slags person hun nå hadde blitt.

Hennes gamle identitet var bl.a. basert på hennes atferd i forhold til hennes tidligere nettverk. Hun hadde skiftet perspektiv på hva slags atferd hun nå syntes var riktig, og dette fikk igjen konsekvenser for hennes forhold til familie og venner. Men når hun hadde begynt å endre noen elementer i sin selvoppfatning, ble også andre elementer berørt fordi disse ikke lenger hang sammen med de som var blitt endret eller som hun forsøkte å endre. Strukturen i hennes selvoppfatning var blitt forstyrret, og hun måtte arbeide med å utvikle å finne fram til en ny struktur.

Det er ingenting som gjør mennesker så usikre og sårbare som når deres identitet utfordres eller trues. Hvorfor er det slik?

Som mennesker har vi et enormt behov for å finne mening i tilværelsen (referanser: Zappfe, Fløistad, Weick, Maalouf, verdensreligionene, psykologi). Dette behovet ser ut til å være mer grunnleggende enn de fysiske behov som mat og drikke. Vi kan selvfølgelig ikke eksistere så lenge uten mat og drikke, men mennesker kan klare seg med svært lite av dette i perioder. Men hvis mennesker mister meningen med tilværelsen, vil de raskt kunne gå til grunne på en eller annen måte. Vi har et behov for å forstå verden generelt, men i særlig grad har vi behov for å forstå vår egen verden, dvs. den verden vi som individer opererer i til daglig og der vi selv står i sentrum. Det er vanskelig å forstå verden generelt uten at vi har en forståelse av vår egen plass og rolle i den. Vi har derfor behov for å ha en oppfatning av selv, en selvoppfatning, en identitet.

Vår identitet er et uttrykk for hvordan vi oppfatter oss selv. Men vi kan ikke oppfatte oss selv isolert eller i et vakuum. Vår forståelse av oss selv er basert på kontinuerlig samhandling med mennesker rundt oss gjennom hele livet helt siden vi ble født. Uten slik samhandling ville vi ikke kunne utvikle oss som mennesker og heller ikke danne oss en oppfatning av hvem vi er. Vår selvoppfatning er derfor bygd på og må defineres ut fra relasjoner til andre mennesker; til miljøer, grupper og kulturer. Vår selvoppfatning, vår identitet, trenger impulser utenfra oss selv for å kunne dannes. Vi kan for eksempel vanskelig forstå hva norsk kultur er uten at vi har møtt en annen kultur. Det er først når vi reiser utenfor Norges grenser eller når vi kommer nær inn på mennesker eller miljøer i Norge som representerer andre kulturer at vi blir oss bevisst hva norsk kultur representerer. Identitet skapes og endres derfor i møte og i samhandling med det som er annerledes.

Hva kan så den tyrkiske kvinnens erfaringer fortelle oss? De kan fortelle oss at

.. behovet for å finne eller å skape mening i vår tilværelse er overordnet det meste i våre liv.

.. behovet for å skape mening er ekstra stort når det gjelder meningen om oss selv.

.. mye av denne mening og den forståelse vi har av våre omgivelser og av oss selv er ubevisst.

.. vi blir oss bevisst denne mening, eller mangel på mening, når vi møter det som er forskjellig fra oss eller fra våre forventninger; det som viser oss noe som vi ikke forstår fordi det ikke passer inn i forhold til det som vi visste fra før.

.. det som er forskjellig, det som overrasker oss, det som vi ikke forstår eller det som ikke passer med våre forestillinger eller mentale modeller, det trigger oss nettopp fordi mangelen på samsvar med det vi forventer skaper et behov for å finne ny mening.

.. hvis dette som vi opplever som nytt og fremmed eller uventet fører til at det stilles spørsmål med hvem vi er vil dette oppleves som særlig utfordrende og vanskelig å håndtere.

.. at vi klarer å leve med en viss ambivalens og usikkerhet og hvordan vi håndterer denne usikkerheten blir avgjørende for om vi lykkes i å klargjøre og skape en integrert og sterk identitet.