Det er en stadig mer mangelfull kobling mellom bedriftenes totale verdiskapning og hvordan verdiskapningen rapporteres i bedriftenes regnskaper. Dagens regnskapssystem dekker frem for alt ikke verdiskapningen fra bedriftens kompetansesressurser. De fleste ledere er ikke forberedt på en rapportering og verdivurdering der kompetanser, merkevarer, tillit og nettverk er avgjørende for verdsettelsen av bedrifter. De er heller ikke forberedt på de ledelsesmessige utfordringer som intellektuel l kapital innebærer. Dette gjelder ledere av såvel tradisjonelle industribedrifter som dotcom-selskaper. I dotcom-selskapene har i tillegg den finansielle styringen vært dårlig.

Dagens regnskapsstandarder kan på mange måter sies å ha gått ut på dato. Bedriftens verdi blir mer og mer frikoblet fra regnskap og balanse. Dette har uheldige konsekvenser både for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn i form av gale beslutninger, gale vurderinger og til syvende og sist gal bruk av ressurser. Det er ikke få ledere som har fått ufortjent ros eller ufortjent kjeft fordi regnskapet ikke rapporterer den reelle verdiskapningen som har skjedd og som kommer til å skje.

Bedriftens intellektuelle kapital må ledes på en annen måte enn bedriftens fysiske og finansielle kapital. Det er en annen logikk for verdiskapning. Dersom ledelse av den intellektuelle kapital utøves utelukkende i et tradisjonelt økonomi- og ledelsesperpektiv, vil effektiviteten være lav og resultatene dårlige. Men om noen skulle tro noe annet - også intellektuell kapital er underlagt den grunnleggende økonomiske lov om at nytte (inntekter) og kostnader må balansere. Den "nye" økonomien opphever ikke de grunnleggende lovene i den "gamle" økonomien, men justerer de på noen områder.

Kompetansen hos dagens ledere til å lede intellektuell kapital i et kunnskapsperspektiv er imidlertid fortsatt generelt sett underutviklet. Tradisjonelle lederutdanninger har hovedsakelig rettet oppmerksomheten mot styring og kontroll av fysiske og finansielle ressurser. Det er ikke rart at mange ledere i dag føler seg ganske hjelpeløse når de skal håndtere en usynlig ressurs som kunnskap og kompetanse.

Løsninger på rapporteringsproblemet Mange er engasjert i å komme opp med løsninger på rapporteringsproblemet : akademikere, konsulenter, ledere, standardiseringsmyndigheter etc.

Forslag til løsninger kan deles i tre :

Nye paradigmer for regnskapsføring som tar hensyn til fremtidig kontantstrøm. The Candian Performance Reporting Initiative har utviklet et såkalt " Total Value Creation System"og aktuar Humphrey H. Nash har et system han kaller "Accounting for the Future". Kostnaden og kompleksiteten ved disse foreslåtte systemene er store. Nye målekriterier for å føre og rapportere ikke-finansielle verdidrivere. Norton/Kaplans "Balanced Scorecard", "Skandiamodellen" til Leif Edvinsson, Sveibys "Intangible Asset Monitor", Baruch Levs "The Value Chain Scoreboard" er eksempler på hvordan konsulenter og akademikere foreslår å rapportere ikke-finansielle verdidrivere. Inkludering av intellektuell kapital i regnskapssystemet. Her beholdes hovedprinsippene for dagens regnskapssystem, men intellektuelle aktiva og passiva inkluderes i regnskapet i henhold til klart definerte kriterier. Hovedutfordringen for intellektuelle aktiva er å tilfredsstille kontrollkriteriet. De amerikanske standardiseringsmyndighetene (Financial Accounting Standards Board) og standariseringsmyndigheter i en rekke land synes å ha valgt denne veien.

Trolig har inkludering av intellektuell kapital i det tradisjonelle regnskapssystemet størst mulighet til å lykkes på sikt dersom ulike standardiseringsmyndigheter kan enes om kriteriene. Inntil videre synes den mest fruktbare tilnærming å starte med nye målekriterier for å føre og rapportere ikke-finansielle verdidrivere (f.eks. er "Balance Scorcard" en slik tilnærming). Etter noen års organisasjonsmessig læring, er kanskje ledelsen, organisasjonen og standardiseringsmydigheter modne for å endre regnskapssystemene slik at intellektuelle aktiva kan inkluderes i det ordinære regnskapssystemet. En rekke forskningsprosjekter er i gang med formål å utvikle metoder for å måle og lede intellektuell kapital, f.eks. det europiske MERITUM-prosjektet, der også Norge er med.

Hvorfor er det så stor interesse for intellektuell kapital for tiden? Grunnen til at denne problemstillingen nå er mye mer aktuell enn før, er at forholdet mellom bedriftens markedsverdi og bokført verdi har økt kraftig. En rekke undersøkelser tyder på at markedsverdien er mellom 3 og 6 ganger høyere enn bokført verdi i dagens bedrifter, ja noen ganger ser vi at selskaper prises til både 20 og 40 ganger bokført egenkapital.

Nye forhold ved vår økonomi som virkelig nå driver frem intellektuell kapital, er den økte konkurransen (globalisering og deregulering av viktige økonomiske sektorer som telekommunikasjoner, elektisitet, transport osv) og den nye informasjonsteknologien, først og fremst internett.

Hva er intellektuell kapital? Det er vanlig å definere differansen mellom bedriftens markedsverdi og bokførte verdi som bedriftens intellektuelle kapital. Dette må nok betraktes som en omtrentlig definisjon. Alle som har erfaring med regnskap vet at mange hensyn (skatte- og eierhensyn, ledelsens ønskede posisjon etc) virker inn på bokført verdi. Tilsvarende vil forventninger og den generelle markedspsykologien virke inn på markedsverdien.

Intellektuelle aktiva, usynlige aktiva, intellektuell kapital brukes ofte om hverandre. Usynlige aktiva finner vi ofte i regnskapslitteraturen, intellektuelle aktiva innen økonomi og intellektuell kapital innen ledelse. Dersom et intellektuelt aktiva er juridisk sikret, omtales det ofte som intellektuell eiendom.

Aktiva gir grunnlag for fremtidig nytte, f.eks. gir eiendom grunnlag for leieinntekter, penger i banken grunnlag for renteinntekter og maskiner gir grunnlag for å tjene penger på å produsere noe.

Intellektuelle aktiva gir også grunnlag for fremtidig nytte og inntjening. Intellektuelle aktiva kan være et merkenavn, en unik organisasjonsstruktur, ansattes kompetanse etc. M a o er intellektuell kapital en ikke-fysisk kilde til verdiskapning.

Det er tre hovedkilder til bygging av intelletuell kapital :

Kunder og kunderelasjoner (Kundekapital) Organisasjonsstruktur og -prosesser, herunder innovasjon (Strukturkapital) Kompetanse (Humankapital)

Intellektuell kapital er ikke summen av disse hovedkildene, men den unike kombinasjonen. Investering i intellektuell kapital blir vanligvis kostnadsført i regnskapene og finnes derfor ikke i bedriftens balanse. Dette i motsetning til investering i fysiske og finansielle aktiva som blir kapitalisert. Denne asymetriske behandlingen av investering i fysiske og intellektuelle aktiva i bedrifts regnskapsrapporter gir et galt bilde av bedriftens ytelse og resultater.

Hvorfor er det så vanskelig å inkorporere intellektuelle aktiva i balansen? Et aktiva kan defineres

som en sannsynlig fremtidig økonomisk fordel (nytte) som er en konsekvens av tidligere transaksjoner eller hendelser og som er kontrollert av bedriften

At bedriften kan kontrollere aktivaet, er et av de avgjørende karakteristika . Kontrollkriteriet utelukker noen typer intellektuell kapital (f.eks. kundetilfredshet, individuell kompetanseutvikling) fra å tilfredsstille definisjonen av et aktiva, men inkluderer andre typer (som f.eks. kundelister eller en kundedatabase).

To "gap" som gjør det vanskelig å anerkjenne intellektuelle aktiva i balansen, trekkes ofte frem :

tidsgapet korrelasjonsgapet

Utgifter og anstregelser forbundet med å bygge intellektuelle aktiva starter opp lenge før et produkt eller en tjeneste som kan gi nytte, synliggjøres. Det er derfor mange som argumenterer med at koblingen mellom kostnader og verdien av fremtidg nytte, som man mener er tydelig tilstede i prisingen av fysiske aktiva, ikke eksisterer for intellektuelle aktiva.

Mens noen derfor mener at kostnadsbaserte verdivurderinger ikke er relevante for intellektuelle aktiva, mener andre at det er det eneste som er akseptabelt. Dersom man legger det siste synet til grunn, er bedriftens manglende evne til å identifisere og registrerer intellektuelle aktiva den mest avgjørende hindring for en almenn anerkjennelse av intellektuelle aktiva i det tradisjonelle regnskapet.

De økonomiske lover for intellektuell kapital Intellektuell kapital er gjenstand for samme økonomiske lov som fysisk og finansiell kapital når det gjelder spenningen mellom nytte og kostnader. Nytte og kostnader må balansere også for intellektuell kapital. Nytten (inntektene) ved intellektuell kapital er

skalerbarhet tiltagende utbytte og nettverkseffekter.

Kostnadene inkluderer anskaffelse og vedlikehold som for fysiske og finansielle aktiva, i tillegg kommer kostnader som er unik for intellektuell kapital som

uklar eiendomsrett, høy risiko og manglede omsettbarhet

Nytten ved skalerbarhet og nettverkseffekter har sin pris (ofte faktisk en meget høy pris som oppstart av mange dot.com-selskaper har vist). Risikoen ved å investere i intellektuell kaptial er stor, eiendomsretten til intellektuell kapital kan være uklar og mange ganger mangler markedet for eller muligheten for å omsette den intellektuelle kapitalen som er bygd opp. Dette forklarer hvorfor revisoren er skeptisk til å kapitalisere intellektuell kapital, mens investoren gjør det motsatte i sine "regnskaper".

Fysiske, menneskelige og finansielle aktiva er konkurrerende aktiva. Brukt et sted kan de ikke brukes et annet sted. F.eks når et fly er satt opp på ruten Oslo-Bergen, kan ikke det samme flyet samtidig brukes på ruten Oslo-Stavanger. Det samme gjelder mannskapet og pengene som er brukt til å anskaffe flyet.

Intellektuell kapital er i motsetting til fysisk og finansiell kapital, generelt sett ikke-konkurrende. De kan samtidig brukes til mange forskjellige formål. F.eks. kan flyselskapets reservasjonssystem samtidig betjene i prinsippet et ubegrenset antall kunder. Markedet og ikke systemet er begrensingen for et kunnskapsintensivt aktiva som et reservasjonssystem.

Å bygge intellektuell kapital er generelt sett meget kostbart. Men er den først bygd, er marginalkostnadene ved å utnytte den meget små. Å bygge et dataprogram kan være meget kostbart, men å produsere CD-ene som inneholder programmet er ubetydelige.

Mens fysiske aktiva er underlagt "loven om avtagende utbytte" fungerer ofte intellektuelle aktiva etter "loven om tiltagende utbytte". Delt kunnskap er f.eks. fordoblet kunnskap. Kunnskap er kummulativ, der ulike ideer bygger på hverandre. Mens maskiner slites og må erstattes.

Intellektuell kapital kan anta mange former. Den kan være beskyttet gjennom juridiske rettigheter ( intellektuell eiendom, patenter) eller den kan være ubeskyttet. Den kan være "innebygd" i fysiske produkter eller som merkevarer. Intellektuell kapital er i økende grad tilstede i organisasjonsstrukturen, kulturen og i lederskapet.

Økonomien til nettverk kan enkelt summeres på følgende måte. Fordelen for den enkelte ved å være med i et nettverk øker med antallet av andre personer som er med. I nettverk er større det samme som bedre. Nettverk kan være fysiske som et vanlig telefonnett eller virutelt som antall Windows 2000 brukere. At et produkt blir standard er nøkkelen til suksess i nettverksmarkeder.

Tiltakende utbytte, skalerbarhet og nettverkseffekter er jo fantastisk. Man kan lure på hvorfor ledere ikke bruker mesteparten av sin energi på intellektuell kaptial for å oppnå slike effekter. Hovedgrunnen er trolig at intellektuell kapital er betydelig vanskeligere å lede enn fysisk og finansiell kapital. Hvem som kan kontrollere den intellektuelle kapitalen, er ofte uklart. Når det gjelder intellektuelle aktiva er det vanskelig å unngå at ikke-eiere også kan ha glede av nytten ved disse aktivaene. Du kan ikke ekskludere andre f.eks. i å ha glede av den investeirng du gjennom en årrekke har gjort i dine ansatte når de finner det for godt å skifte jobb. Innovasjon er nødvendig, men sterkt risisikobetont sammenlignet med andre forretningsaktiviteter som produksjon, markedsføring og økonomi. Manglende markeder for intellektuell kapital og intellektuell kapitals ikke-likvide natur, har store konsekvenser for ledelse og investeringer.

Løsninger på problemet rundt ledelse og lederkompetanse Ineffektivitet som følge av utilstrekkelig kompetanse hos ledere til å lede intellektuell kapital er kanskje hovedutfordringen i bruk og vekst av disse aktiva. Den uklare eiendomsretten til intellektuell kapital investeringer skaper unike og betydelige lederutfordringer. Å utnytte kapasiteten til en maskin er en akseptabel lederutforing. Å utnytte den tause kunnskapen til en ansatt er en betydelig større utfordring. Kostnad-nytte kan bli betydelig bedre dersom ledere øker sin kompetanse i å lede og mobilsere den intellektuelle kapitalen.