McDonaldisering av kunnskapsproduksjon
Utdanningsministeren vil måle det som foregår innen akademia. Hun vil kvantifisere forskningen, undervisningen, sammenligne karakterer, telle vekttall. En McDonaldisering og Rimifisering av kunnskapsproduksjonen fnyser kritikerne fra akademia. Nytenkningens synlige hånd vil tvinge forskere til å produsere fastfood og annet bestilt søppel som stables på paller og selges så hurtig som mulig.

Debatten preges av at akademikere hverken forstår regnskap eller moderne målstyring
Få akademikere har tatt seg bryet med å sette seg inn i regnskapstenkning og målstyring. Enda færre har tatt seg bryet med å sette seg inn i den senere tids utvikling av balansert målstyring og "Performance Management". Uten å kjenne til dette språket, uten å kjenne til faget måling og målstyring, har forskeren og underviseren liten sjanse til å være reelt med i diskusjonen om hvordan våre høyskoler og universiteter bør styres for å ivareta grunnleggende akademiske verdier som den frie forskning, refleksjon og kunnskapsutvikling.

Intet motsetningsforhold mellom grunnleggende akademiske verdier og målstyring
Etter min mening er det intet motsetningsforhold mellom moderne balansert målstyring og ivaretakelse av grunnleggende akademiske verdier. Tvertimot. Grunnleggende akademiske verdier kan fullt ut ivaretas samtidig som studenter og lærere yter optimalt. Vi ønsker at forskerne forsker og studentene lærer. Vi ønsker at elevene får bedre ferdigheter i lesing, skriving og databehandling. Vi ønsker også å stimulere studentenes evne til refleksjon og kritikk, fantasi og innsikt. Vi ønsker både kunnskapsutvikling og dannelse. Men hva bør vi måle for å sikre at det skjer?

Vi må måle det som driver ytelse
For å snu våre læresteder fra å være sovesaler til å bli pulserende kunnskapsnettverk, må vi måle det som driver ytelse. Vi må måle forskernes identitet med en faglig tradisjon og sitt fakultet/universitet. Vi må sørge for at forskerne er stolte av sitt læresteds visjon og verdier. Vi må måle undervisernes energi, hvor godt de greier å fokusere studentene i undervisningen og  utvikle deres talenter. Vi må måle hvor gode forskerne, underviserne og studentene er til å dele kunnskap, lære sammen og ikke minst hvor gode de er til å bruke den kunnskapen som utvikles.

Målstyringsdebatten er "marginal" i forhold til måling av ytelse
Målstyringsdebatten dreier seg nå om hvorvidt vi skal måle en "marginal" side ved ytelsen ved våre universiteter og høyskoler som vekttall, timer, penger, ferdigheter. Vekttall forteller i bunn og grunn bare hvor langt "godkjent" opphold i uker som en student har ved et lærested. Lengden på oppholdet forteller noe om ytelse, men likevel svært lite om kvaliteten ved oppholdet, om engasjementet, om kunnskapsdeling, om kunnskapen blir brukt, om refleksjonen, kreativiteten.

Clemet kan fremstå både som kunnskapsminister og "målingsminister"
Kristin Clemet behøver ikke å bestemme seg om hun vil fremstå som "målingsminister "eller "kunnskapsminister". Hun kan fremstå som begge deler dersom hun velger å måle de riktige tingene. Næringslivet har begynt å måle identitet, energi og kunnskap fremfor bare å måle timer eller å sette karakterer på lederen og medarbeidere. Vi har noen få års erfaringer med de nye målstyringsmetodene. De skaper formidable resultater sammenlignet med tradisjonell målstyring.

Egil Sandvik
Adm. partner
HumanKapitalGruppen DA