Hjem / Nyhetsarkiv / Nyheter 2003 /  Serendipity - Broen mellom tilfeldighet og kunnskap
Serendipity - Broen mellom tilfeldighet og kunnskap

I vitenskap bruker vi ordet serendipity når oppdagelser er gjort på en måte som er fjernt fra etablert vitenskapelig metode, f.eks. oppdagelsen av pencelinet.


Mange nye produkter blir oppdaget tilfeldig, f.eks. post it til 3M. Serendipity ville vi kalt en slik oppdagelse.

Ved surfing på internet bruker vi ordet når det opprinnelige målet blir irrelevant eller er glemt fordi du tilfeldig har støtt på noe annet interessant.

Filmen serendipity med Johan Cusack og Kate Beckinsale som hovedrolleinnehavere er en romanse der Sarahs tror på skjebnen er så sterk at hun nekter å skrive ned telefonnummer for Johnathon etter at han mister lappen i vinden: "fate is telling us to back off". Ikke en spesiell vanlig bemerkning etter et fantastisk stevnemøte. Gjennom lykkelige sammentreff blir de likevel til syvende og sist gift mange år senere.

.

Nordmannen Dag Andersen har oppdaget emosjonalitetens lover. Hvordan man oppdager emosjonalitetens lover er ikke godt å si. Han satt neppe under et tre og så et eple falle slik Newton gjorde da han "oppdaget" tygdeloven.

Andersens tre universelle lover for emosjonalitet (Andersen 2003) lyder:

"Du kan selv forme så mye emosjonell materie og aktivisere så mye emosjonell energi du vil. Jo mer emosjonell energi du gir bort, dess mer får du.

Du kan forme hva du vil i emosjonell materie og aktivisere en hvilken som helst emosjonell energi, ond eller god, positiv eller negativ. Men du formes selv av det du former, aktiviseres av det du aktiviserer, og mottar det du sender.

Du kan dyrke frem det positive ved å gi det oppmerksomhet og krympe det negative ved å vende det ryggen."

Det er umulig å vedta dem, det er umulig å endre dem og det er umulig å bryte dem, akkurat som med tyngdeloven. Men når man har oppdaget dem, når man har forstått hvordan de fungerer, kan man nyttiggjøre seg kunnskapen (Dag Andersen 2003).

Den engelske forfatteren Horace Walpole lagde ordet "Serendipity" i 1754 etter å ha lest det persiske eventyr "Three Princes of Serendip". I eventyret har de tre prinsene den uvanlige ferdighet å gjøre heldige oppdagelser helt tilfeldig.

Kant levde for tidlig til å oppleve fossen av vitenskapelige oppdagelser fra 1800- tallet og utover. Mange av dem var tilfeldige oppdagelser. For Kant var vitenskap en helt rasjonell og metodisk oppgave. Kant følte at vitenskapsfolk ikke måtte underkaste seg erfaringen, Vi skulle verken la oss influere av tilfeldig observasjon eller lytte på naturen som om vi var naive elever. Er dette en egnet beskrivelse av vitenskapelig arbeid, eller er det bedre beskrevet som de heldige og tilfeldige sammentreff som prinsene fra Serendipity opplevde: mental beredskap på søken etter uventede under?

Nobel pris vinner i fysikk i 1979, Sheldon Lee Glashow, hevdet at serendipitet og rasjonalitet er like sammenvevd med hverandre som partikler og bølger, at noen ønsker en jordomseiling og gjør bare det, mens andre setter avgårde til Kina og oppdager Amerika istedenfor (Glowhow 1979). La oss ta et eksempel:

Archimedes lov

Det sies at han oppdaget loven mens han tok et bad.

Archimedes forsto at kroppen hans veidde mindre etter hvert som han gikk opp i badekaret, samtidig som vann rant ut. Han var så opphisset at han hoppet ut av badekaret og løp ut på gata og skrek "Eureka"

Flaks favoriserer den som er forberedt, sa Pasteur, eller mer presist: "Dans les champs de l'observation, le hazard ne favorise que les esprits préparés". Det er vanskelig å tenke seg et bedre eksempel på serendipity enn utviklingen av penselinet.