Konseptuelt, skaper vi et kompleks system når vil legger eksterne relasjoner til en enkelt system. Motsatt, skaper vi et enkelt system av en kompleks system når vi isolerer det fra eksterne relasjoner.

Å bryte opp og å analysere detaljer er en måte å nærme seg det komplekse på: Først sa vi at universet besto av molekyler. Folk var tilfredse. Så fikk vi bedre mikroskoper. Fra molekyler gikk vi til atomer, så til elektroner og protoner og så til quark. Vi har en tendens til å analysere, bryte opp i biter, å se innover.

I filmen ‘To die for', gjør Nicole Kidman en interessant observasjon. Hun sier at dersom du plasserer ansiktet ditt for nær skjermen, er alt du ser punkter. Og flere punkter. Punkter som ikke gir mening. Hva gjør du? Du tar et skritt tilbake og betrakter. Det er da du ser hele bildet. Det er da alt gir mening.

BusinessIQ er et godt eksempel på at vi har tatt to skritt tilbake og betraktet organisasjon og ledelse fra et helikopterperspektiv.

Det er kanskje bedre å ta et skritt tilbake fremfor å grave seg ned i detaljer for å få mening i kaoset?

Menneske søker enkelthet. Hvordan kan et spill med så enkle regeler, som f.eks. "den sterkeste overlever", skape slik kompleksitet? Sjakk har enkle regler, men vi har ingen idiotsikker måte å spille det på slik at vi vinner hver gang.

Ordet "simplexity" er hentet fra boken "The Future of Knowledge" av Verna Allee. Det er er satt sammen av ordene simple=enkelthet og complexity=kompleksitet. Simpleksitet omdanner det komplekse til noe som er robust, effektivt og enkelt. Simpleksitet gjør oss komfortable med kaoset rundt oss.

"The central aim of science is to render the complexities of the universe transparent, so that we can see through them to the simplicities beneath...

We have to find a way to combine content and context, reductionism and high-level-features, into a seamless whole. We think that the key is to understand complicity, not as an incredibly complex reductionist network, but as the interaction of features within different spaces of the possible...So what we need is a theory of features...We must find a theory of mathematical complicity between the quantitative and the qualitative." (Cohen&Stewart 2000)

Simpleksitet er punktet der det enkle og det dype konvergerer og der man kan få et grep på det dype. Det er en helt annen ide enn å anta at kompleksiteten kan bli redusert ved bare å ignorere eller minimalisere de mange fasettene av kompleksiteten. Simpleksitet dreier seg ikke om å bli tilfreds med forenklinger med å bli komfortabel med kompleksiteten.

Simpleksitet er ikke en forenkling men "enkelhet som direkte konsekvens av lovmessigheter". Simpleksitet i forhold til ledelse bygger på en rekke forskningsresultater innen ledelse som gjør det mulig å forenkle virksomhetens styringssystemer. Simpleksistetsprinsippet innebærer at kaoset som oppleves rundt oss når det gjelder ledelse, reduseres betydelig. Simpleksitet dreier seg om å være i stand til å omdanne det komplekse til noe som er robust, effektivt og enkelt.

I forskningsrapporten "From Good to Great" er Jim Collins og hans forskerteam nettopp på sportet av ledelse som omdanner det komplekse til noe som er robust, effektiv og enkelt (Collins 2001). Collins studerte resultatene til 1,435 bedrifter over en 40 års periode for å finne de som gikk fra å være gode til å bli kjempegode og så opprettholde resultatene over en 15 års periode.

Han endte opp med en liste på 11 bedrifter. Collins har så gjennom en omfattende studie isolert de prinsipper som preger disse 11 bedriftene.

Vi er spesielt fasinert av følgende tre prinsipper fra rapporten

1. Først hvem, deretter hva

2. Enkelthet

3. Svinghjulseffekten

Prinsipp nr to forklares enkelt med en gammel lignelse:

Se for deg to dyr: en rev og et pinnsvin. Hvem er du? En gammel Gresk lignelse skiller mellom rever, som vet mange små ting, og pinnsvin, som bare vet en stor ting. Det beste ledere er pinnsvin. Det vet hvordan forenkle en kompleks verden i en enkel, organiserende idé - et slags grunnleggende prinsipp som forener, organiserer og viser vei i alle beslutninger. Det betyr ikke at alle pinnsvin er simplistiske. Som store tenkere som tar kompleksitet og koker det ned i en enkel, men likevel dyp ide (Adam Smith og den usynlige hånden, Darwin og utviklingslæren), utvikler de beste ledere et pinnsvinprinsipp som er enkelt, men som reflekterer en gjennomgripende og dyp forståelse.