Som oppfølging av intensjonsavtalen fra høsten 2001 mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, er både arbeidsmiljøloven og regelverket endret flere ganger i perioden. Uten at det synes å ha hatt en positiv effekt så langt. Det siste virkemiddel som iverksettes er en kraftig reduksjon i retten til å være sykmeldt. Ved sykdom i mer enn åtte uker, er den syke, arbeidsgiver og lege fra 1. juli lovpålagt å gjøre alt for at den syke skal tilbake på jobb. Hvis man ikke samarbeider, kan retten til sykepenger falle bort. Svært mange arbeidsgivere, myndigheter og også partene i arbeidslivet synes å forutsette at ansatte "fabrikerer" sykdom og bruker sykdom som utgangspunkt for "ovale" weekender. Kanskje er det denne "teori x" oppfatning av ansatte som i betydelig grad kan forklare den ringe suksess de forskjellige tiltak har hatt for å få ned sykefraværet? En alternativ tilnærming kunne være å studere hva som særpreger arbeidsplasser med lavt sykefravær og hva som "driver" friskhet. En rekke forskningsstudier viser at lederatferd som skaper engasjerte medarbeidere er nøkkelen til et arbeidsmiljø som bidrar til at ansatte holder seg friske. Ledere som sørger for at medarbeidere mestrer jobben sin, blir inspirert, sett og utviklet skaper engasjement. Aktivt engasjerte medarbeidere er både psykisk og fysisk friskere mennesker. En slik lederatferd kan de fleste ledere lære seg.

Økning i sykefravær ikke bare et problem i Norge
Økende sykefravær er ikke bare et problem i Norge. Det er generelt sett et økende problem over hele Europa.

Ulik næringsstruktur, ulik lovgivning, den høye sysselsettingsgraden i Norge, høy pensjonsalder, ulikt statistisk grunnlag kan like gjerne forklare at Norge har høyt sykefravær og store kostnader som at problemet er større i Norge sammenlignet med andre land.

Generelt sett øker sykefraværet med alderen, er høyere i offentlig sektor, er høyere blant kvinner i alle land. Det skal ikke mye fantasi til å forstå at bare disse faktorerene statistisk sett gir et høyere sykefravær i Norge sammenlingnet med land det er naturlig å sammenligne seg med.

Ser vi på sykefravær på bedriftsnivå er et sykefravær på 5-10% ganske vanlig forekommende i bedrifter i en rekke land. Enkelte bedrifter har et sykefravær på rundt 20%. F.eks. har en større aktør innen renholdsbransjen i Norge, i en region med 500 ansatte, et sykefravær på 20%, m a o er 100 fraværende til enhver tid i denne bedriften.

I Sverige er kostnadene i tilknytning til utbetalinger i form av sykepenger, sykelønn og førtidspensjon over 120 milliarder svenske kroner, m a o det dobbelte sammenlignet med Norge når vi korrigerer for folketall og kroneverdi.

Fra England rapporteres det i disse dager om at sykefraværet har økt for første gang igjen på 5 år. 176 millioner arbeidsdager går tapt i England, en økning på 10 millioner siden 1998. Sykefraværet er høyere i større organisasjoner og offentlige virksomheter i England. I bedrifter med mer enn 5000 ansatte var sykefraværet i snitt 10,2 dager. I bedrifter med mindre en 50 ansatte var sykefraværet 4,2 dager. I offentlig sektor var snittet 8,9 dager per år. Ansatte i privat sektor var i gjennomsitt sykemeldt 6.9 dager.

Bedre ledelse
Det hjelper neppe å skylde på dårlig ledelse. Det som hjelper er å hjelpe ledere til å bli bedre ledere i gjennomsnitt. Ikke gjennom omfattende kursopplegg, men gjennom noen få praktiske grep som gjøres hver dag. Spesielt må ledere bli flinke til å se hva medarbeidere er dyktige på og kan bli spesielt dyktige på. Medarbeidere som får anledning til å arbeide mye innen områder som de mester og som får ros og anerkjennelse for det de er virkelig gode på, er mer friske medarbeidere.